Au da!

Elias har vunnet en Portugal-ferie for seg og familien bare ved å lage et slagord for en ny type cornflakes som han ikke synes er noe god engang. Det er nesten for godt til å være sant. Det stemmer, dessverre. For med liten skrift i kontrakten de undertegner, står det at ferien er for en familie som representerer tre generasjoner. Og den tredje generasjonen – det kan ikke bli noen annen enn bestemor.
Selvfølgelig går alt galt fra første stund. Bestemor kjører postmann-mopeden sin helt inn til skranken på flyplassen, og bråker sånn da hun blir bedt om å kjøre den ut igjen at politiet blir tilkalt. Så nekter hun å gi fra seg kofferten ved innsjekkingen, fordi hun er sikker på at noen vil stjele den. Og vel framme i Portugal blir alt bare verre. Og verre.Hun krangler og bråker og skyr ingen midler for å få viljen sin. Men hun har sine svake punkter også; nærmere bestemt ett: Han heter José, og er sjåføren deres under oppholdet. Bestemor er forelsket, og lar seg tydeligvis ikke affisere av at kjærligheten er alt annet enn gjengjeldt. Stakkars José må gå drastisk til verks for å slippe unna den amorøse gamle damen ...
Andre bøker om Elias og bestemor er Jada, jada, jada, Neivel, da og Svar da