Sangen om en brukket nese

Ja, jeg heter Bart. Ikke sånn engelsk Bart med lang a. Nei, jeg heter Bart som i det håret som sitter midt i ansiktet på trailersjåfører. I hvertfall er det sånn folk her uttaler det, selv om jeg er oppkalt etter han lille gule i The Simpsons. Ikke det at mamma og jeg glor på Simpsons hver dag, men det hender vi zapper innom siden tv-en står på stort sett hele tiden. Hver gang sier mamma at hun ga meg navnet for at jeg skal bli en morsom tøffing som klarer meg her i livet. - Men Bart er bare ti år, sier jeg. - Han blir også tretten en gang. - Nei, han gjør ikke det. Han er ti år hvert eneste år. Jeg tror mamma ønsker seg en tøffere sønn. Det er derfor jeg går på boksing.

«Sangen om en brukket nese» handler om å slå – og ikke slå. Og den handler om å synge uten at noen hører det. Og den får deg til å le. Og til å få klump i magen. Og le igjen.

Men mest av alt handler den om de viktige dagene i livet, dager da alt skjer på en gang, og ingenting er som før etterpå.

Hovedpersonen heter Bart. Han bor sammen med mora si i en bygård som kunne sett nyere ut, men livet blir ikke bedre om man er negativ, mener Bart. Dessuten møter vi Ada som ikke kan holde på en hemmelighet, og Geir med den rare bøyen i knærne -- og en rekke andre personer som har eller får en betydning i Barts liv.

En fantastisk roman som styrker Arne Svingens posisjon som en av våre viktigste barne- og ungdomsforfattere.

«Sangen om en brukket nese» er kanskje en av hans aller beste fortellinger. Fortellingen er fri for både barnebokklisjéer og et kjedelig språk. Den handler om å ikke være helt som andre, om en usynlig fattigdom, om vennskap og ikke minst om å våge.»
Mari Nymoen Nilsen, VG

«Sangen om en brukket nese» er en usedvanlig spennende og morsom fortelling om et usedvanlig trist tenåringsliv. Vi er knapt i februar, men kanskje har jeg allerede lest en av årets beste norske barnebøker. 
Marie L. Kleve, Dagbladet (Les hele anmeldelsen.)