Mario Vargas Llosa
( 1936 - )
Nobelprisvinneren i litteratur 2010!
Mario Vargas Llosa ble født i Arequipa i Peru i 1936. Han er en av de fremste representantene for den latinamerikanske boomen, og har utgitt et tyvetalls bøker innenfor et rikt spenn av sjangre og temaer. Siste romaner på norsk: Brev til en ung forfatter (2009) – Valpene (2010) og Kelterens drøm (2011).
Vargas Llosa traff ikke faren sin før han var 10 år. Han tok sin filologiutdannelse ved Universitetet i San Marcos, og fullførte doktorgraden ved Universitetet i Madrid. I 1955 giftet han seg med sin inngiftede tante, Julia Urquidi, og de reiste sammen til Europa. Etter å ha bodd seks år i Paris og etter å ha skilt seg fra Julia Urquidi, giftet han seg på nytt i Lima i 1965 med kusinen sin, Patricia Llosa. Han bodde så noen år i London og Barcelona. Karrieren hans tok først fart da han utga La ciudad y los perros (Byen og bikkjene) i 1962, selv om han fikk satt opp et teaterstykke i Piura og utgitt novellesamlingen Los jefes (Sjefene) i 1959. La ciudad y los perros ble tildelt Biblioteca Breve-prisen og Kritikerprisen da den kom ut, og er senere oversatt til mer enn tredve språk.
Vargas Llosa er først og fremst realist, av til også regionalist, og verkene hans gjenspeiler det omstøtte peruanske (av og til latinamerikanske) samfunnet, rystet av rasemessige, seksuelle, moralske og politiske konflikter. Hans kunstneriske framstilling av denne problematikken er likevel ikke mimetisk og naturalistisk, men innlemmer høyst samtidige fortellerteknikker (et mangfold av fortellerperspektiver, indre monolog, osv.).
Mario Vargas Llosa er en av de mest aktive og innflytelsesrike intellektuelle personlighetene i vår samtid, fordi hans verker er så frodige, rike og dyptpløyende, og fordi han stadig engasjerer seg i diskusjoner om frihet, vold, sensur og rettferdighet. I 2010 ble han tildelt litteraturens høyeste utmerkelse, Nobelprisen i litteratur «for sin kartlegging av maktens strukturer og knivskarpe bilder av individets motstand, opprør og nederlag».
Vargas Llosa betrakter Gustave Flaubert som sin litterære læremester. I 1975 skrev han et essay om ham:
La orgía perpetua: Flaubert og Madame Bovary (Den uavlatelige orgien: Flaubert og Madame Bovary). I 1993 fikk han spansk statsborgerskap.
I Norge er Mario Vargas Llosa mest kjent for romanene Dommedagskrigen (1982), Rigobertos notatbøker (1998) og Bukkefesten (2003) og senest Kelterens drøm (2011).
TIDLIGERE UTGIVELSER
Pantaleón og tjenerinnene (1974), Dommedagskrigen (1982), Historien om Mayta (1985), Hvem drepte Palomino Molero? (1988), Han som snakker (1991), Til stemorens pris (1992), Lituma i Andesfjellene (1995), Rigobertos notatbøker (1998), Bukkefesten (2003) og Paradiset på det andre hjørnet (2004), Rampejenta(2007), Tante Julia og han som skriver (2008) og Brev til en ung forfatter (2009), Valpene (2010) og Kelterens drøm (2011).
