Hjem til Norge
Harald Grieg henter "De fire store" hjem til Norge
I denne situasjon oppviste den drevne journalist sin smartness og sin sans for høyst ukonvensjonelle metoder. Han allierte seg med sine redaktørvenner i pressen, som på et hastig innkalt møte tvang bokhandlerne til øyeblikkelig å avblåse boikotten og innstille bokhandlerkrigen. Ville de det ikke, skulle nok pressen vite å få slutt på den. For hele hensikten med møtet var at Gyldendal skulle bli et norsk forlag.
Konfliktens opphør var ikke nok til å sette fart i aksjetegningen. Og derfor er historien om vår litterære frigjøring full av paradokser. Den norske nasjon stilte aldeles ikke opp for at dikterne skulle hentes hjem til fedrelandet, heller ikke landets ledende menn, politikerne eller forretningslivets folk. Forfatterne fant seg vel til rette i sitt danske eksil. Bjørnstjerne Bjørnson hadde vært sterk motstander av å løsrive våre diktere fra Danmark. Knut Hamsun syntes sin vane tro at de såkalte «norskhetsbestrebelser» var det rene nonsens, men i det avgjørende øyeblikk la han verdien av sin Nobelpris på bordet, for at Gyldendal skulle bli et heleid norsk forlag.
Men nå la avisene bredsiden til, og stilte opp med de feteste honnørord. Det handlet om gjenreisning av vårt land, nasjonalsak og selvstendighetskamp. Julen rykket nær, og det gikk sport i det. I et koordinert samarbeid mellom Grieg og pressen kunne nedtellingen følges dag for dag, og nyttårsaften 1924 var aksjekapitalen overtegnet. Samme dag kunne hans bror Nordahl i Oslo Aftenavis servere nyttårsgaven til det norske folk, under overskriften IDAG BLEV GYLDENDAL NORSK.
Slik kunne Grieg fremstå som krigens triumfator 1. januar 1925, dagen da hovedstaden kvittet seg med minnet om Kristian Kvart og tok sitt gamle norske navn tilbake. Og det var først nå hans forleggerkarriere for alvor skulle begynne.
