København – kulturens sentrum
Frederik Vilhelm Hegel
Lenge etter tvillingrikenes endelikt i 1814 var København fremdeles Norges kulturelle og litterære sentrum. De to land dannet et felles språkområde, og allerede Søren Gyldendal hadde en rekke norske skribenter i sin forfatterstall. Dessuten var norsk forlagsvirksomhet ennå svakt utviklet.
I første halvpart av 1800-tallet opplevde Danmark sin egen litterære gullalder, og svært få norske forfattere utkom på danske forlag. Men i siste halvpart av århundret fremsto en ny generasjon norske diktere som overtok hegemoniet, og skapte en litteratur som ble kjent og berømmet over store deler av verden. De fleste av dem, med De fire store i spissen – Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Jonas Lie og Alexander Kielland – søkte til det gyldendalske forlagshus i København.
Først og fremst dro de dit for å sikre seg et rimelig økonomisk utkomme på et større bokmarked enn det norske. Men det var også gjevere å utkomme i København, med dansk stempel i bøkene. Enkelte hevdet at hvis en norsk forfatter ikke var så meget tess at de ville ha ham der, kunne han umulig eie gnist av talent. Aller gjevest var det å tilhøre Gyldendalske Boghandel i Klareboderne, som på denne tiden ble ledet av Frederik Vilhelm Hegel. Som Nordens mest berømte forlegger ga han sine forfattere anstendige økonomiske vilkår, og viste dem respekt og omsorg.
Etter at unionen med Sverige ble oppløst i 1905, økte kravet om en egen norsk identitet, også på det litterære område. Historien forteller at nordmenn følte det som en nasjonal ydmykelse at vi fortsatt levde i litterær union med Danmark. Forleggeren William Nygaard i Aschehoug hadde da forlengst lansert parolen om «norske bøker på norske forlag». Men selvstendighetskampen skulle vare i to decennier før den ble kronet med seier.
