Der vind og lys rydder hverandre av veien

I sin nye diktsamling utvider Halvard Foynes det konvensjonelle diktformatet. Her er dikt med sterke innslag av det fortellende og her er dikt som nærmest kan kalles essayistiske i sitt anslag. Men tross den store formmessige bredden er dette en poesi som i sin lavmælte toneføring kommer leseren i møte. Motivene er hverdagsnære, settingen oftest velkjent: Vi møter mennesker i et nedtonet univers, ved havet, i naturen, i en lagerbygning eller i en bygate. Observasjon og refleksjon er kjennemerker hos Foynes, diktene hans preges av et våkent blikk for nyanser og forskyvninger i naturen og kulturen. Under det skrevne synes å hvile en undring over tilværelsen og en søken etter små glimt av det uutsigelige, det uhåndgripelige.

"Det er ikke de store ordene som er det nyskapende, dristige her, men en dristighet født av evnen til å lytte til 'det minste språket' (som er tittel på åpningsdiktet)."
Knut Ødegård, Aftenposten