Douglasgrana i Botanisk hage

I Halvard Foynes’ dikt finnes en spesiell type poetisk realisme der det konkrete i verden tilsynelatende har forrang. Selve den lyriske handlingen finner sted i et nært og ofte prosaisk landskap; i en hage, i et hus ved kysten, under et tre, foran et fotografi. Men i disse diktene kan det tilsynelatende banale og trivielle framstå som noe fremmed, eller være oppfylt av en stum skjønnhet. Her finnes en grunnleggende vilje til å oppsøke og avdekke de små detaljene i tilværelsen; det som ikke lar seg fange i tillærte kategorier; det som knapt lar seg beskrive med ord.

"På sitt beste kan Halvard Foynes dikt avlytte den nære sangen som oftest blir overhørt. I det kan leseren finne nåde."
Henning Karlbom, Moss Avis

"... han har si form, sitt eige stoff, og han har for lengst sett sin signatur i samtidslyrikken."
Oddmund Hagen, Dag og Tid

"Utan fakter og ytre eksperiment føler poeten seg fram langs minner og vilkår med ein språkleg sensibilitet som gleder meg med sin melankoli."
Helge Torvund, Dagbladet