Gehør

Fiolinen er en motivisk ledsager gjennom denne samlingen. Men gehør for det musikalske kommer ikke bare tematisk til uttrykk her; som språkkunstner viser Ingvill Solberg stor lydhørhet for ordenes klanglige og rytmiske valører, og slik oppstår dikt der lyden som finnes i og utenfor poesien spiller meningsbærende sammen. I diktene trer et ungt kvinnelig jeg frem, en som leter etter en identitet – mellom venner, fiolinspill, trær, farger. Diktene er konkrete i uttrykket, men sansningene er samtidig ledemotiver i samlingens helhetskomposisjon, og gjennom diktenes moduleringer og variasjoner av tilsynelatende enkle og konkrete elementer, oppstår det en poesi som nok kan synes tilforlatelig på overflaten, men som samtidig rommer en flerbunnethet som åpner for undring og refleksjon.