Gi meg et sverd

2011: Thomas og Frank lever normale studentliv med øl, lesesaler og lange teoretiske diskusjoner. De vil noe annet. Ett år senere henrettes en rekke ledende figurer i den norske offentligheten av en ukjent terrororganisasjon. Attenåringen Anette har flyktet til Nederland og får det ene øret skåret av i en mørk leilighet. På lukket avdeling blir en pasient oppfordret av psykiateren sin til å rømme. Et sted ligger en ung kvinne i koma, på skulderen har hun et sitat fra en persisk misjonær.

Gi meg et sverd er en samtidsdystopi lagt til Norge, en fragmentert fortelling om hjernevask, brutalitet og fremmedgjøring – og om følelsen av å ha blitt rundlurt hele livet.

Anmelderne mener:

"Om hovedtendensen i norsk litteratur for tiden er selvbiografisk og individsentrert, så er «Gi meg et sverd» et friskt pust, samfunnsrettet og fokusert på det kollektive som den er [...] En skrivemåte preget av less-is-more, en grunnleggende spørrende holdning og fruktbart skiftende perspektiver er det som mest av alt borger for et fremtidig forfatterskap fra debutanten." Rolf Enger, Bergens Tidende

"Følelsen av ubehag og avsky limer seg fast. Den gjør romanen til akevitt. Det er umulig å ikke smake litt, for så å spytte det ut igjen. For deretter å ta en slurk til og oppdage at man liker det." Lise Grønskar, Universitas

"En lovende debut." Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad