Jeg skulle ønske jeg var egyptisk

I ti intense fortellinger går han tett inn på livene til vanlige mennesker i dagens Kairo og Egypt.

Her handler det om generasjonskonflikter, korrupsjon, undertrykkelse og utroskap og om noen av de livsfarlige sammenstøtene mellom vestlige og arabiske måter å leve og tenke på. Alaa Al Aswany har vunnet ry for å komme nært inn på hverdagsopplevelser i romanene sine. Her, i disse korte og poengterte novellene, tar han tak i det som særmerker livet, slik det her leves i skyggen av landets spesielle historie og religion, og med de enorme klasseforskjellene og de endrede kjønnsrollene.

Al Aswany har en spesiell forkjærlighet for søkende sjeler, for dem som ikke har funnet svarene. Han har som forteller en kritisk innstilling, men han moraliserer aldri, og han skildrer både elendigheten og håpet så intenst at man som leser føler det på kroppen. I forhold til romanenes brede lerret er han her nede på et detaljplan der individene, familien og skoleklassen er sentrum for fortellingene. Og underveis fins det minneverdige scener, som den der en mann er så opptatt av et måltid bønner at han ikke rekker å sørge over sin døde far, eller den der skolegutten, som bare har ett bein, lærer å sykle. Denne samlingen gir et bilde av storbyen Kairo som gjør det fullt forståelig at den på arabisk ofte kalles «verdens mor».

I "Jeg skulle ønske jeg var egyptisk" har Aswany tatt konsekvensen av dette talentet for korte historier og rett og slett skrevet en novellesamling, som også sveiper innom de samme temaene som de tidligere bøkene: levekårsbeskrivelser, dagligliv, kjærlighet, maktposisjoner og religion.

Anne Cathrine Straume, NRK

Les anmeldelser