Noen få, korte bemerkninger om tropiske sommerfugler

John Murray har studert legevitenskap, og mange av hovedpersonene i disse novellene er konsentrerte, opptatt av detaljer og av måter å skille ting fra hverandre på. I «Fjellstasjonen» møter den indiske nyutdannede legen for første gang virkelighetens kolera, en sykdom hun bare har undersøkt i et mikroskop. På landsbygda i India, utenfor Bombay, lærer hun andre måter å bruke seg selv på. I tittelhistorien er det studiet av sommerfugler som får en ung lege til å forstå seg selv og familiens sorg. I «Blå» må en ung mann bestige et høyt fjell i Himalaya for å ’se’ sin egen far. Murrays historier handler om personer som vil og streber, og det enkle, men elegante språket hans får fram intensiteten i de situasjonene han setter personene i. På moderne vis fletter Murray faktabiter fra hele verden sømløst inn i de oppdiktede historiene. Men når alt kommer til alt handler disse historiene først og fremst om menneskelige følelser, om individer og om familier.
«Ambisiøs, mangfoldig og sterk ... Å si at Murray [...] er et vidunderlig talent, er trolig et understatement.»
Joyce Carol Oates, New York Review of Books
«Overbevisende, bevegende og lavmælt inspirerende; hver av disse beskjedne fortellingene er like tilfredsstillende som en roman ... utsøkt.»
Daily Mail
«Innenfor en storslagen tradisjon av skrivende leger ... denne boken markerer debuten til en bemerkelsesverdig amerikansk forfatter.»
Buffalo News
«Like smellvakkert og åndeberøvende som de bevingede underverkene i tittelen. Historier som er så bevegende som disse, minner oss på hva det menneskelige består i.»
San Francisco Chronicle Book Review
«Dirrende debut-noveller ... Fortellingene til Murray er sterke og smidige ... Portrettene gjør stort inntrykk, gir novellesamlingen følelsesmessig gjenklang og gjør lesningen svært takknemlig.»
Publishers Weekly

Terningkast 5, VG
«Novellesamling med nerve og intensitet.» (Fædrelandsvennen)
«... det følelsesmessige slagget blir fordrevet og en trer lindret og friskere ut i det egentlige livet igjen.» (Fredriksstad Blad)