Pianolærerinnen

Elfriede Jelinek

Pianolærerinnen er en rasende skildring av en kvinnes ensomhet og av det samfunnet hun lever i, av seksuell kulde og kvinnelig masokisme, men gir også et rystende bilde av Østerrike og resten av den vestlige verdens myter om et godt og rettferdig samfunn.

Den 35-årige pianolærerinnen Erika Kohut deler hjem og dobbeltseng med sin tyranniske mor. Like innestengt som hun lever der, like brutalt lever hun i hemmelighet ut sine undertrykte lyster.
Full av desperasjon over sitt eget liv og over omgivelsenes forstillelser og kulde søker hun tilfredsstillelse på de mest obskure steder, for eksempel i utkanten av Wien, der hun i smug betrakter folk som ligger sammen i parker, eller prostituerte på jobb. Men ingen kan hjelpe henne ut av den fortvilte situasjonen hun befinner seg i.
Pianolærerinnen er den mest kjente av bøkene til Elfriede Jelinek, som mottok Nobelprisen i litteratur i 2004.
I filmen med samme navn, fra 2001, er det Isabelle Huppert som spiller Erika Kohut.

«Det er et innestengt rop om hjelp, like mye fra hovedpersonen som fra verdenen rundt henne.» (Adresseavisen)
«... på en passende masochistisk måte gleder jeg meg også til neste Jelinek» (Dagsavisen)
«Hennes feminisme er sivilisasjonskritikk.» (Fædrelandsvennen)