Årets beste bøker!

Årets beste bøker!

Bokanmeldere i landets største aviser gir deg sine beste skjønnlitterære leseropplevelser fra året som snart er gått. Her finner du kanskje din nye favorittbok, eller gode julegavetips.

Cormac McCarthy

Passasjeren / Stella Maris

«En merkelig og betagende roman med vidtrekkende tanker. Årets største litterære begivenhet. Innerst i hjertet har jeg min forstand.» Karin Haugen, Klassekampen

«I en alder av 89 år har amerikansk litteraturs «grand old man», Cormac McCarthy, skrevet et dobbeltverk som viderefører og fornyer forfatterskapet. Det har blitt en eksistensiell thriller om galskap og matematikk. Mørk og gåtefull, hardkokt og filosofisk på samme tid. McCarthy passer ikke for alle, men er du allerede fan, vil disse to bøkene gi deg nok å gruble på for hele det kommende året.» Gabriel Michael Vosgraff Moros, VG (Om Passasjeren og Stella Maris)

«Alle hans bøker er klassikere og tenk; en 89 år gammel mester skriver fortsatt setninger som er verd å dø litt for.» Stein Roll, Adresseavisen

«Romanen er stor samtidslitteratur skrevet av en stor, 89 år gammel, samtidsdikter. Språket er presist, med anstrøk av Hemingway. Temaene er storslagne med stikkord som strengteori og kvantefysikk.» Arne Dvergsdal, Dagbladet

«Nærmere nitti år gammel og seksten år siden den forrige, gir den amerikanske nestoren Cormac McCarthy i år ut dette mesterverket av en roman. Den åpner som den reneste kriminalromanen og utvikler seg til å bli et helportrett av hovedpersonen selv, dykkeren, krigsveteranen, realisten og beintøffe Bobby Western, samt hans selvdøde søster, pluss et monster av en vanskapning. Hovedhandlingen foregår i USA på åttitallet, og kan gjerne leses som allegori på et paranoid samfunn i oppløsning, der fienden er overalt, hjemme og ute. I Knut Ofstads oversettelse er «Passasjeren» et vidunder av en romankonstruksjon.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad

«Historia om Alicia Western og broren Bobby tek oss innom eit psykiatrisk sjukehus, ei drapsgåte, filosofi frå Platon og framover, matte og fysikk, utviklinga av atombomba. Mellom anna. Forlaget meiner ein kan lese McCarthys to romanar kvar for seg, men dei blir lesne best som éin. Og saman er dei blant dei sterkaste leseopplevingane i 2022.» Leif Ekle, NRK

På Adresseavisens liste over årets ti beste oversatte bøker.

Oversatt av Knut Ofstad.

Zeshan Shakar

De kaller meg ulven

«Mye er skrevet om Zeshan Shakar siden brakdebuten for fem år siden. Med boka av året befester han sin posisjon som en av norsk samtidslitteraturs mest leseverdige stemmer. Hovedperson «tar ut forskudd på arv», men arven er immateriell og tar bolig i minnene. De kaller meg ulven er en sterk bok om barn og foreldre, majoritetskultur og minoritetskultur. Shakars varhet for detaljer og befriende realistiske dialogføring, gjør dette til en strålende leseopplevelse.» Elias Bakken-Johansen, Vårt Land

«Shakars beste. En fortetta, litterær bok med rike bilder og et farsportrett som står der og skinner.» Karin Haugen, Klassekampen

«Når man med «Tante Ulrikkes vei» sto for en av de heftigste litterære debutene på 2010-tallet, skal det godt gjøres å by på stigning i programmet. Men Zeshan Shakar klarer faktisk akkurat det. Han blir bedre og bedre, bok for bok, i det som nå kan leses som en dypt klassebevisst forfatters trilogi eller romansyklus om bindestreks-kulturelle erfaringer i Norge. I «De kaller meg ulven» møter vi en mann som vokste opp med pakistansk far og nordnorsk mor. Han klarer seg bra, men bærer også på en bitterhet. En sorg. Hvorfor har alle andre fått mer enn ham? Og hva vil skje med den pakistanske delen av ham nå som hans gamle far flytter tilbake til Pakistan? Shakar skriver om oppvekst og levd liv med en observasjonsevne og språklig fingerspitzgefühl mange kan misunne ham.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

«Zeshan Shakar er tilbake som nyskapende språkarbeider. «De kaller meg ulven» er et varmt og sårt portrett av en far som er i ferd med å forsvinne. Den er forfatterens mest alvorspregede bok og den mest ettertenksomme. Midt i tristessen er han likevel i stand til å skape en lystbetont leseopplevelse og en følelse av at kjærlighetserklæringer kan komme i så mange ulike former, eksempelvis et nærgående språkstudium av foreldrenes talemåter. En gripende roman om de første pakistanske arbeidsinnvandrerne til Norge.» Aftenposten

«Eit farsportrett som er så ømt og så gripande og fullstendig relevant for alle vi så gjerne vil ha ein relasjon til, våre foreldre og barn, som liknar den kjærleiken vi i bunn og grunn kjenner for dei. Historia om livet i hovudstaden blir ikkje lenger berre skildra av folk med etternamn som Jacobsen, Nilsen og Saabye Christensen. Det er definitivt ein «New Kid in Town».» Knut Hoem, NRK

Mazdak Shafieian

Skinnende døde

«Den første romanen til Mazdak Shafieian er blitt et lite mesterverk. Vi tas med til det postrevolusjonære Iran, til en familie som hører til den politiske opposisjonen. Gjennom barnets øyne, i Shafieians finpussede språkdrakt, blir vi vitne til bomberegn og arrestasjoner – en hverdag hvor ufreden er normalen. Her er det poesien som lar oss begripe politikken.» Heidi Marie Lindekleiv, Vårt Land 

«Romandebuten Skinnende døde er forbløffende vakkert skrevet. Shafieian skildrer barnets opplevelser av krig, død og en opposisjonell familiens utenforskap sanselig og vart, men også brutalt og usentimentalt. Dette er barnets måte å være i verden på. Boken får frem hvordan steder, hendelser og forflytninger former oss, og hvor forkastelig krig til alle tider er.» Sara J. Høgestøl, Vårt Land

«Shafieians romandebut om en barndom i det krigsherjede Iran er dypt bevegende. «Skinnende døde» er på den ene siden en formbevisst minnegransking. På den andre er den en skakende fortelling om krigens skrekk og gru.» Aftenposten

Trude Marstein

Egne barn

«I sin beste, modigste og tristeste bok til nå er Marstein på vei mot et eget nivå i norsk samtidslitteratur, mener Aftenpostens anmelder. I et finstemt, til tider utsøkt språk, får hun frem hvordan vanlige, udramatiske hendelser rommer muligheten for å bli overveldet.» Aftenposten

«Marsteins beskrivelser av middelklassens familierelasjoner er så innforlivede og realistiske at det er nifst. Årets beste norske roman.» Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen

«Trude Marstein tek samlivsromanen til eit nytt nivå når ho samlar gamle og nye kjærastar pluss diverse barn til dugnad i ferieparadiset. Forfattaren held trykket like under eksplosjonspunktet lenge, og lesaren sit på nåler. Kven elskar kvarandre og kven tyr barna til?Ein uhyre presis samtidsdiagnose.» Marta Norheim, NRK

Ilja Leonard Pfeijffer

Grand Hotel Europa

Ilja Leonard Pfeijffer: «Grand Hotel Europa», oversatt av Hedda Vormeland, Gyldendal

«En grand roman som etterlater seg dype spor i leseren. Ømhet, satire og et makeløst eventyr samlet mellom to permer» - Joakim Tjøstheim, Dagbladet

«I en klok, morsom, lettlest og kunnskapsrik roman tas leseren med gjennom tidens store temaer, og diskutere dem fra uventede vinkler innenfor rammen av en fengende fortelling om tapt kjærlighet.» Fartein Horgar, Adresseavisen

 

På Adresseavisens liste over årets ti beste oversatte bøker.

 

Oversatt av Hedda Vormeland.

Maria Stepanova

Til minne om minnet

«Det er en liten sensasjon at Stepanovas omfangsrike essay er oversatt til norsk. Hun fletter tanker om kunst, filosofi og historie inn og ut av sitt eget minnearbeid – tankene om hvor hun kommer fra og hvor hun skal. Det personlige og det allmenne er likestilt i en tekst som både er dypt personlig og relevant for alle.» Kjetil Røed, Vårt Land

«300 år russisk-jødisk historie brutt gjennom prismet til en poetessayist som selv er en del av den. Har ikke verden nok romaner, egentlig?» Geir Pollen, Klassekampen

 

Oversatt av Marit Bjerkeng.

Kjartan Fløgstad

Habeas Corpus

«I form er denne romanen et villniss. Men i tanke er den en sylskarp kniv som skjærer gjennom juristenes mange livsløgner om egen profesjon.» Mímir Kristjánsson, Klassekampen

«Igjen syner ein tour de force-roman signert Kjartan Fløgstad at han fabulerer i pakt med Georg Johannesens utsegn: «Innerst i hjertet har jeg min forstand». Han kan nok ta for seg sterke, skiftande, såre kjensler, men det viktigaste er alltid å teikna eit sant bilete av verda basert på kunnskapar og eit politisk-moralsk skarpsyn som provoserer etablerte sanningar av ulike slag. Denne gongen har han skapt «ein kollektiv biografi eller livsskildring» for vår tid. Den følgjer 21 fiktive hovudkarakterar og sveipar innom 224 faktiske personar, for slik å visa at jussen er politisk, og at rettferda ofte tapar når makta sit skeivt. Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad

 

På Adresseavisens liste over årets ti beste norske bøker.

Annie Ernaux

Den unge mannen

«En tankevekkende liten flis som skildrer den femti år gamle Annies forelskelse i en tretti år yngre mann. Det gnistrer av deres kjærlighet, selv årtier etter at den har dødd ut.» Ida Vågsether, Morgenbladet

På Adresseavisens liste over årets ti beste oversatte bøker.

Oversatt av Henninge M. Solberg

Ørjan N. Karlsson

Det siste stykket hjem

«Årets heteste Rivertonkandidat er denne atmosfæriske seriemorderthrilleren fra Nord-Norge. Flere kvinner forsvinner fra Bodø og Røst, og politietterforsker Jakob Weber får hjelp av en ny kvinnelig makker fra Oslo som bærer på egne hemmeligheter. Nifs, creepy og sidevendende krim med flotte naturskildringer.» Elin Brend Bjørheis, VG

Ian McEwan

Leksjoner

«En gutt i starten av tenårene, på en engelsk kostskole. McEwan viser hvordan forholdet til piano lærerinnen skal følge ham gjennom livet, som sødmefulle minner, som dype sår.» Willy Pedersen, Morgenbladet

På Adresseavisens liste over årets ti beste oversatte bøker.

Oversatt av Einar Blomgren.

Thomas Espedal

Lyst

«Nydelig om livet, døden, kjærligheten og litteraturen. Og knapt noen her hjemme har et vakrere språk.» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen

På Adresseavisens liste over årets ti beste norske bøker.

Øivind Hånes

Det tomme toget

«Øivind Hånes blir endelig tydelig som den kreative forfatteren han er. Med «Det tomme toget» står han ikke lenger på sidelinja i norsk litteratur, men midt i sporet – i bokstaveligste forstand. En togreise i sommernatta gjennom Østerdalen på 1960-tallet, sett med de våkne øynene til en seksåring, er i seg selv en leseopplevelse. Hånes utvider denne nattlige reisen til et eventyrlig møte med barndommens lykkeligste øyeblikk. Men intet lys uten mørke, heller ikke i Øivind Hånes verden, der tiden og døden innhenter oss alle. Og der barndommens paradis en dag er blitt en søppelplass.» Turid Larsen, Dagsavisen

På Adresseavisens liste over årets ti beste norske bøker.

Damon Galgut

Løftet

«Sør-Afrikas rasistiske historie kommer til uttrykk gjennom gravferder, et uheldig giftermål og en svart hushjelp som betegnende nok aldri slipper til orde i Galguts veldirigerte kor av hvite sørafrikanere.» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet

 

«Denne sørafrikanske familiesagaen begynner på 1980-tallet under apartheid, og strekker seg fram til i dag. Vi møter en konservativ boerfamilie på landsbygda. To av barna, Anton og Amor, avskyr alt familien står for, men strever likevel med å slippe unna familiekonvensjonene. Salome er den trofaste svarte kvinnen som har jobbet for dem så lenge de har levd. Salome er lovet sitt eget hus på egen tomt, noe som burde være en enkel sak, men likevel er det vanskelig. I dette miljøet har ikke mye skjedd siden André Brink skrev sine anti-apartheidromaner for rundt 40 år siden, og det er deprimerende at raseskillet lever i beste velgående, så lenge etter frigjøringen. Det er skarpt og overbevisende gjort, og boka vant Bookerprisen i 2021, velfortjent.» Marit Egaas, Stavanger Aftenblad

Oversatt av Johanne Herføl Fronth-Nygren

Bjørn Vatne

Underliv

«Kan dildobonanza avhjelpe fallende virilitet og kommunal lede? Antagelig ikke, men språklig spenst kan. Årets morsomste norske roman.» Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen

Virginie Despentes

King Kong-teori

«Virginie Despentes har i alle år blitt oppfattet som en enfant terrible i fransk kulturliv. Med utgivelsen av hennes pre-#metoo memoar King Kong-teori, om sine egne erfaringer med voldtekt, prostitusjon og pornoindustrien er det lett å se hvorfor. Med uredde og dypt empatiske analyser om feminisme, makt, sex og kjønn gyver hun løs på det bestående, og maner til et opprør, som flere år senere faktisk filleristet den litterære offentligheten i Frankrike.» Hilde Slåtto,  Vårt Land

Oversatt av Gøril Eldøen

Åsa Larsson

Fedrenes misgjerninger

En av årets beste bøker i kategorien Spenningsromaner, ifølge Adresseavisen.

Oversatt av Kari Bolstad

Jennifer Egan

Sukkertøyhuset

«Amerikanske Jennifer Egans  «Sukkertøyhuset» er en deilig godtepose av  en roman. I søsterboka «Bølle på  døra» handlet det om musikk, denne gangen tar hun for seg hvordan sosiale medier og ennå ikke eksisterende  teknologi  påvirker  hvordan mennesker forholder seg til hverandre  –  og  til  seg  selv. Hva  om  du  kunne  se  dine  minner fra andres vinkler, ufiltrert og autentisk? Det som  virkelig  gjør  «Sukkertøyhuset» knallgod, er imidlertid Jennifer Egans herlige lek med ulike sjangere, perspektiver,  personer,  tidsplan, og alle båndene dem imellom. Det er en fortelling å gå på oppdagelsesferd i, som man får lyst å lese om igjen med en gang siste side er snudd.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

Oversatt av Kyrre Haugen Bakke

Håkan Nesser

Sjakk under vulkanen

En av årets beste bøker i kategorien Spenningsromaner, ifølge Adresseavisen.

Abdulrazak Gurnah

Etterliv

«Abdulrazak Gurnahs roman «Etterliv» er en storslått fortelling, og en nådeløs avsløring av brutaliteten i tysk kolonihistorie.  I en klassisk oppbygd roman med fire menneskeskjebner i sentrum, viser nobelprisvinneren fram de menneskelige omkostningene i kolonihistorien. Kloke og skarpe karakter-skildringer preger romanen. Det gjør også de mange beskrivelsene av ømme og kjærlige vennskap og familieforhold, som veksler med avsløringer av menneskelig smålighet, griskhet og brutalitet. «Etterliv» byr på en stor og innsiktsfull leseopplevelse.» Turid Larsen, Dagsavisen

Oversatt av Tone Formo

Per Marius Weidner-Olsen

Ny mann

«Dette var kanskje den av bøkene Aftenbladet tvinga meg til å lesa i år som eg likte best. Eller, «likte» er kanskje å dra det langt. «Ny mann» er ei tematisering av skyld og soning, der noko av poenget er at hovudpersonen skuffar oss lesarar – og eg er usikker på om det er mogleg å lika noko slikt? Men dyktig utført er det, sjølv om du får litt ulike meiningar om nettopp den saka viss du skriv Weidner-Olsen + anmeldelse i søkefeltet. Så du får nesten berre stola på meg. Eller la vera. God jul uansett!» Leif Tore Sædberg, Stavanger Aftenblad