5 steg til vårklar hage!

Endelig våkner hagen til liv etter den kalde vintersøvnen! Nå er tiden inne for å legge grunnlaget for sesongens vekst. Her er noen tips for en god start.

Tekst: Espen Skarphagen

La plenen tørke opp!

Under snø og is er det lite oksygen, så derfor er det viktig å la en plen få lov til å tørke opp og få luft, etter at is og snø er forsvunnet. I denne fasen er det ekstra viktig at vi ikke belaster med å tråkke for mye rundt på gresset. Svake røtter i bløt jord kan lett bli revet i stykker, og få store skader.

Neste steg kan virke brutalt men gjør godt. Nå skal vi nemlig lufte plen, og dette kan gjøres på to måter. Med en god rive og real armkraft raker vi opp det visne gresset fra i fjor, slik at enda mer luft og lys kommer ned til gressrøttene. Alternativ to er en elektrisk plenlufter som gjør samme jobben. Begge metodene vil dra opp eventuell mose som ligger i plenen.

Når plen er luftet raker vi utover en toppdressing, og eventuelt drysse på litt ekstra plenfrø som kan fylle ut områder hvor gammelt gress ikke har klart vinteren. Toppdressing er et lag med næringsrik ny jord som rakes utover i et tynt lag slik at den legger seg mellom eksisterende gressplanter. Den bør inneholde en god andel sand for å gi stabile forhold til plen og røtter. 

Etter dette vårstellet av gressplen bør den holdes lett fuktig for en god spireprosess, og med en toppdressing vil det være nok næring frem til gresset er i god vekst. Starter vi gjødsling for tidlig vil nye spede røtter lett bli svidd, så vent gjerne til gresset er i god vekst. Derimot er en jevn og hyppig klipping av plen en viktig faktor, for å oppnå en tett grønn plen.

Beskytt mot frosttørke

Våren er herlig men kan også være nådeløs! Varm sol på vekster som er ivrige etter å komme i gang, er en skummel kombinasjon.

For å unngå frosttørke kan vi dekke med en lys fiberduk eller strie. Den hvite duken vi får kjøpt til dyrking er super. Alternativt kan et hvitt laken benyttes. Årsaken til å dekke med en lys duk er at det ikke blir så varmt for vekstene under. En kjølig og litt langsom start er fint frem til telen er borte i bakken. Sjekk gjerne med en lang skrutrekker eller pinne som stikkes i bakken. Når jorden er løs og telen er borte kan vi fjerne beskyttelsen og naturen går sin vante gang. Uansett hva du dekker med er det viktig at det er luftig, og for all del bruk aldri plast!

Klippe og rense stauder

Kjennetegnet på stauder er at de fleste visner ned hver vinter. Her lar jeg alltid blader og stilker fra i fjor visne ned over planten, og lar det bli liggende gjennom vinteren. De visne bladene gir beskyttelse til de små skuddene som ligger klart til neste års vekst. I tillegg gir visne plantedeler verdifulle gjemmesteder, til insekter som skal overvintre i uterommet.

Når jorden begynner å bli varm er det lurt å klippe bort visne plantedeler fra i fjor. Mange stilker er litt seige, og om de rives er det fort gjort å skade skjøre skudd som ligger i vekstpunktene. Etter at de er klippet løs kan de smuldres opp og rufses forsiktig ned i det øverste jordlaget. Når vi lar visne plantedeler ligge igjen i bedene vil de gi ekstra mat til mikrolivet i jorda, og gi oss en mer levende jord.

Klipp av roser

Roser sies at skal klippes når bjørka har museører. Det kan derfor variere litt avhengig av hvor du bor i landet. Jeg klipper bort alle visne, og synlig døde greiner tidlig på våren. Dette er i tilfelle de har sykdommer som kan spre seg til resten av planta. Det samme gjelder gamle visne blader som bør fjernes tidlig. Når rosene begynner å skyte, ser vi fort hvor det er liv. Nå er det bare å bruke skjønn og klippe tilbake for å få tettere med skudd fra bunnen. Jeg tar ofte bort ½ - ⅔ av planten.

Klatreroser skal IKKE klippes tilbake på samme måten. De vil vi at skal vokse oppover, og som regel dekke en vegg med espalier eller lignende. Her er det bare å klippe for å justere og forme planten.

Litt kjøpt lykke og hjelp til insektene

Mange av oss er sulte på vårblomster, og litt utålmodige etter å få litt farger i uterommet, som er grått etter vinteren. I de første vårmånedene er det heldigvis mengder av løkvekster, og andre planter som tåler en trøkk, i handelen. Det vil si at de er robuste nok til å kunne takle varme dager, og kalde netter med litt minusgrader. Stemorsblomsten er kjent og kjær, men det finnes en hel del andre spennende alternativer som juleroser, tusenfryd og ranunkler. I tillegg til mer tradisjonelle påskeliljer, krokus, perleblomster, ruteliljer og tulipaner. 

En tidlig blomstring vil være til uvurderlig hjelp for de første insektene som er sultne etter vinterdvalen. Når de kommer ut er det viktig at det er nok blomster med sterke farger, som de kan forsyne seg blant. De åpne blomstene er de som gir lettest tilgang for insektene. Fylte ranunkler og tette tusenfryd er pene å se på, men ikke så gode for pollinatørene.

Når vi har fått renset og fikset etter vinteren er det bare å nyte vårsola og se at alt begynner å vokse.