Flørt!

Ikke alle har et naturlig talent for småprat. Men man trenger ikke å være spesielt utadvendt, karismatisk eller morsom for å bli en god samtalepartner. Det viktigste er å lytte og stille de riktige spørsmålene!

Mange, særlig vi nordmenn, er ikke så glade i småprat, og forsøker å unngå det så mye som mulig. Men småpraten er en hjørnestein i sosiale samspill, og har som hovedfunksjon å få andre til å føle seg vel. Forfattere Fanny Duckert og Øyvind Kvalnes gir deg de beste tipsene for å holde en samtale flytende! 

Utdrag fra boken Flørt! av Fanny Duckert og Øyvind Kvalnes.

 

Ikke alle har et naturlig talent for småprat. Men man trenger ikke å være spesielt utadvendt, karismatisk eller morsom for å bli en god samtalepartner. Det viktigste er å lytte og stille de riktige spørsmålene.

Still åpne spørsmål. Ikke noe dreper en samtale mer enn å stille tomme, ufokuserte spørsmål som gir lite informasjon tilbake: Hvordan går det? Hvordan går det på jobben? Slike spørsmål legger press på den andre til å si noe interessant, uten å ha fått et godt startpunkt. Resultatet blir som regel svar som: Fint, ok eller greit. Intetsigende og vanskelig å følge opp.

I stedet er det lurt å bruke spørsmål som åpner opp for mer detaljerte svar: Jeg skal snart på kino. Har du sett noen gode filmer i det siste? Hvor er favorittreisemålet ditt? Hva leser du akkurat nå?

Legg inn begrensninger. En grunn til at samtalen går i stå etter spørsmålet: Hvordan går det? er at du gir for vide tøyler, uten noen føringer for innholdet i svaret, og det blir vanske­lig å få noe konkret som kan brukes videre ut av det. Ved å legge inn føringer, gir du avgrensning og retning. Hva er det rareste du har opplevd i dag? Dette kan synes som en begren­sing, men gjør det faktisk enklere for den andre. I stedet for å spørre: Har du noen hobbyer? kan du spørre: Samler du på noe? I stedet for å spørre: Hvordan var lunsjmøtet? Kan du spørre: Hva skjedde egentlig på lunsjmøtet i dag?

Bruk oppfølgingsspørsmål. Gode samtaler er som et ping-pong-spill. Ballen spretter frem og tilbake, og spillerne slår bare akkurat hardt nok til å stoppe ballen og returnere den til den andre. Vitsen er å holde spillet i gang. Det samme gjelder for oppfølgingsspørsmålene. De holder samtalen gående ved at du varsomt slår den andres svar tilbake, slik at samtalepartneren kan ta et nytt slag etterpå.

Den andre føler seg i kontroll, blir mer avslappet og vil lettere kunne åpne seg for deg. Vitsen er å gjøre dette på en positiv måte, slik at det ikke oppleves som en konfrontasjon eller uenighet:

  • Fortell meg mer!
  • Nå ble jeg nysgjerrig. Hvordan opplevde du det?
  • Ser det. Men hva innebærer dette egentlig for deg?
  • Og så?
  • Ikke sikker på om jeg skjønte dette. Kan du forklare nærmere?
  • Hva betyr dette i praksis?
  • Kan du gi meg litt flere detaljer?
  • Kan du gi meg et eksempel?
  • Fordi?
  • Spennende! Si mer om dette.

I oppfølgingen kan du også bidra med egne eksempler og opplevelser. Denne gjensidige utvekslingen skaper nærhet og fortrolighet, men det er viktig at du ikke tar over og går inn i lange monologer om deg selv og ditt eget. (Artikkelen fortsetter under bildet).

 

Flørt, da vel! 

 

Psykolog Fanny Duckert og filosof Øyvind Kvalnes har skrevet bok om flørting. Hva kjennetegner den gode flørt? Og hvordan flørter vi på ulike arenaer?

 

Foto: Julie Pike

Duckert Kvalnes Flort2

Anerkjennende kommentarer

Alle har vi behov for å bli sett og anerkjent. De symbolske kjærtegnene vi får gjennom å bli gjenstand for en annens positive interesse og bekreftelse, er gull verdt for de fleste av oss. Ordene våre er kraftfulle verktøy i samhandlingen med andre. Ord kan løfte, men også bryte ned. Det er ikke så vanskelig å legge inn utsagn og betraktninger som viser at du har sett den andre og setter pris på det du ser:

Jeg har tenkt på deg! Vi tenker stadig på andre. Hvis du tenker på noen, la dem få vite det: Jeg har tenkt på deg! Har du det bra? Hvordan gikk det med det opplegget ditt? Takk for at du ringte i går! Slike tilbakemeldinger er positive signaler og innebærer ikke nødvendigvis krav om oppfølging fra den andre.

Hva tror du? De fleste av oss liker å dele egne tanker og erfaringer. Vi trenger å bli tatt på alvor og lyttet til. Når du snakker med noen om et tema som du vet er viktig for dem, er det viktig å be dem dele tankene sine med deg: Hva tenker du? Hva mener du om dette? Du kan både få nyttige tilbake­spill og samtidig vise at du tar den andre på alvor.

Jeg har fulgt rådet ditt! Når noen har gitt et nyttig innspill, gi en respons tilbake: Takk for at du viste meg hvordan jeg skulle sikre tingene mine når jeg er reiser. Jeg føler meg mye tryggere nå! Den som ga rådet vil oppleve at han/hun bidro med noe positivt og kan føle seg både nyttig og viktig for deg.

Hvordan går det? Dette viser at du husker hva dere snakket om sist og bryr deg om hvordan det går: Jeg har tenkt på deg. Hvordan går det med opplegget ditt? Fikk du til det du ønsket?

Jeg savner deg. Det å si til noen du ikke har sett på en stund at du har savnet vedkommende tar bare et øyeblikk, men kan ha en stor effekt. Tenk hvor hyggelig du selv ville synes det var å få en slik kommentar ut av det blå!

Disse samspillskommentarene er viktige verktøy for å sig­nalisere positiv interesse og anerkjennelse. De skaper en grobunn for fortsatt kontakt og utdyping av relasjoner over tid. En fellesnevner er at ingen av disse krever at den andre skal komme med gjenytelser. De er mikroskopiske kjær­lighetserklæringer som gir overskudd og varme i ethvert sosialt samspill.