Fokusert gruppeanalytisk psykoterapi

av Steinar Lorentzen

 

En ny form for gruppepsykoterapi

Mennesker er sosiale vesener og det meste av læring foregår i sosiale fellesskap. Allikevel har dette potensialet i for liten grad blitt utnyttet i behandling av psykiske lidelser. De siste årene har det imidlertid vært en økende interesse for psykodynamisk, tidsbegrenset gruppeterapi. En årsak er at helsevesenet stadig har behov for kostnadseffektive behandlingsformer i forbindelse med nye helsepolitiske tiltak som pakkeforløp og ventelistegarantier, og at det dermed blir naturlig å se til gruppeformatet. En annen årsak kan være behovet for alternativer til andre mer atferdsorienterte terapiformer som ofte er av kortere varighet. Den viktigste årsaken tror jeg allikevel er at fagfeltet har fått øynene opp for betydningen av systematisk forskning som viser at gruppeterapi stort sett gir like gode resultater som individuell terapi ved en rekke psykiske lidelser. Forskning har også vist at tidsbegrenset psykodynamisk gruppepsykoterapi for enkelte pasientgrupper kan gi like store positive endringer som terapier av lengre varighet, og at endringen kommer raskere. Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi har bidratt til å øke bruken av gruppeterapi gjennom sitt femårige utdanningsprogram, som gjennom flere tiår har utdannet en mengde terapeuter og derved høynet kvaliteten av gruppeterapi innen en rekke områder av psykisk helsevern over hele landet. Nylig inkluderte også instituttet en halvårlig undervisning i fokusert tidsbegrenset gruppeanalytisk terapi,, som også er temaet for  boka Fokusert gruppeanalytisk psykoterapi .

Fokusert gruppeanalytisk psykoterapi (FGAP)

Fordelene ved gruppeformatet, i forhold til individualterapi, er at gruppen utgjør en sosial situasjon, et mikrokosmos, hvor den enkelte pasients symptomer og relasjonelle problemer manifesteres direkte gjennom kommunikasjon og interaksjonen mellom gruppens medlemmer. Den enkelte får via direkte tilbakemeldinger fra andre og selvrefleksjon større innsikt i egne væremåter, og gis derved anledning til endring og til å prøve ut nye væremåter i gruppen.

Det som særpreger den nye behandlingen og atskiller den fra mer tradisjonell psykodynamisk langtids gruppepsykoterapi er to ting: For det første legges det en større vekt på evaluering av den enkelte pasient. Klinisk erfaring og forskning på betydning av behandlingslengde, har lært oss at noen pasienter er bedre egnet for tidsbegrensete behandlinger enn andre. Dette gjelder særlig pasienter som har et middels til høyere nivå av personlighetsorganisering og ofte et mer avgrenset område av symptomer og dysfunksjonelle interpersonlige relasjonsmønstre. Pasientene evalueres derfor grundig både med hensyn til personlighetsstruktur (nivå av personlighetsorganisering) og for å finne et relativt avgrenset behandlingsfokus som er sentralt for pasientens symptomer og interpersonlige problemer. Evalueringsperioden blir derfor litt lenger, men pasientene møter bedre forberedt til terapien, og man sikrer på denne måten et bedre behandlingsresultat for den enkelte og en optimal utnyttelse av behandlingskapasiteten som ligger i gruppen. Nivå av personlighetsorganisering (PO), sier noe om grad av personlighetspatologi og gjøres på bakgrunn av klinisk/psykodynamisk intervju med vurdering av pasientens identitetsfølelse, selvfølelsesregulering, opplevelse av andre, kvalitet av objektrelasjoner, affekttoleranse og kontroll, modenhet av forsvarsmekanismer og moralske verdier. Pasientens behandlingsfokus velges på bakgrunn av foreliggende symptomer og interpersonlige problemer, gjerne et dysfunksjonelt relasjonsmønster som opprettholder disse vanskene. Behandlingsfokus vil ofte være manifeste ytringsformer for mer latente intrapsykiske konflikter eller internaliserte, dårlig integrerte selv- og objektrepresentasjoner, som kan kartlegges ved en psykodynamisk kasusformulering. I tillegg til intervjuer fyller pasienter ut et skjema om interpersonlige problemer (Inventory of interpersonal problems-IIP-Circumplex). De dysfunksjonelle relasjonelle mønstrene manifesterer seg i gruppen gjennom gruppemedlemmenes kommunikasjon og interaksjon, og kan direkte bli gjenstand for utforskning og endring.

Dette muliggjøres for det andre ved at rammeverket i FGAP er mer strukturert og gjør terapien mer direktiv/preskriptiv enn det man ofte opplever i langtidsterapi. Terapeuten vil også kunne være litt mer i «spesialistrollen» enn den tilbakelente, ikke-vitende terapeuten som man oftere ser i langtidsgrupper. Terapeuten arbeider aktivt i her-og-nå-modus, holder pasientene til behandlingsfokus og assisterer ved gjennomarbeiding av avslutningen.

Gjennom boken Fokusert gruppeanalytisk psykoterapi ønsker jeg å inspirere flere terapeuter til å prøve ut gruppeformatet. Boken gir en trinnvis fremstilling av hvordan du som terapeut kan gjennomføre gruppeterapi; fra evaluering og utvelgelse av pasienter til fasilitering av pasientens utprøving av nye væremåter i gruppen. Metoden er begrunnet i klinisk erfaring og empirisk forskning og teksten er rik på kliniske eksempler.

Lorentzen (1)

Utgivelser

Relaterte artikler

Fra uro til ro

Fra uro til ro

Visste du at Tore som sitter så urolig på stolen i klasserommet kanskje gjør det for å klare å følge med på hva du...
Skolevegring

Skolevegring

Den nye ryggsekken har stått klar siden i vår, matboksen er fylt og poden står og tripper på trappa. Eller kanskje...
Helsetjenesten i Norge

Helsetjenesten i Norge

Kunnskap om helsetjenestens organisering og oppgaver er ikke bare nødvendig for de mange hundretusen som arbeider...
Pandemi og makroøkonomi

Pandemi og makroøkonomi

Vårens pandemi har både kommet som et sjokk på landenes økonomier og på makroøkonomer som prøver å forstå og...
Tre tips mot hverdagsuro

Tre tips mot hverdagsuro

Du våkner om morgenen og føler deg anspent i nakken. Dagen fortsetter med besøk fra tanker som gjør deg engstelig....
Å leve med usikkerhet

Å leve med usikkerhet

Når barn nå skal tilbake i barnehage og skole, utfordres vårt behov for kontroll. Men for at dugnaden skal virke er...