Fordypningsartikkel i naturfag

Hvordan forsker vi på vaksiner i dag?

Opp gjennom tidene har forskerne klart å lage vaksiner mot mange farlige sykdommer. Hvordan jobber moderne forskere for å finne nye vaksiner? 

Les mer om Refleks naturfag 5-7 her

Her kan du laste ned og lese en fordypningsartikkel hentet fra Refleks 5 Naturfag, med forslag til læringsmål og ressurser hentet fra Lærerens Bok.

Fordypning Vaksiner Refleks5

Fordypningsartikkel fra Refleks 5 Naturfag

Last ned PDF av artikkelen her

Forslag til læringsmål

  •  kjenner til hvordan naturvitenskapelig kunnskap kan bli utviklet

 

Bakgrunnsstoff

Vaksiner 

Immunforsvaret vårt er i stand til å «huske». Når det har nedkjempet en bakterie eller et virus – som vannkoppeviruset – husker deler av immunsystemet denne mikroorganismen. Neste gang det utsettes for samme sykdom, gjenkjenner det mikroorganismen umiddelbart, og er klar til å angripe og stoppe inntrengeren før det har utviklet seg sykdom. Vaksiner utnytter denne mekanismen i immunforsvaret vårt. De virker ved at de utsetter immunforsvaret for ufarlige, men karakteristiske deler av en sykdomsskapende mikroorganisme. Immunsystemet reagerer på fremmedelementet, og «husker» det til senere – i noen tilfeller resten av livet. Dersom kroppen på ett eller annet tidspunkt blir utsatt for viruset eller bakterien, vil den være i stand til å stoppe mikroben før det har utviklet seg sykdom.

I dag har vi vaksiner mot mange sykdommer, som rabies (hundegalskap), difteri, kikhoste, stivkrampe, poliomyelitt, tuberkulose, smittsom hjernehinnebetennelse, meslinger, røde hunder, vannkopper og norovirus. Noen av disse sykdommene er svært farlige, som rabies og stivkrampe. Andre er relativt lite dødelige, men kan gi alvorlige og varige senskader. Det fins også vaksiner mot virus som i seg selv ikke er farlige, men som øker risikoen for kreft, for eksempel humant papillomavirus.

Samtidig fins det flere farlige sykdommer vi fortsatt ikke har noen vaksine mot, for eksempel malaria og HIV. Noen sykdomsfremkallende mikroorganismer forandrer seg dessuten så fort at det er vanskelig å lage noen vaksine for dem. Vi må for eksempel stadig utvikle nye vaksiner mot influensa, for at de skal virke mot de siste variantene av viruset.

Vaksinemotstand

I de senere år har det oppstått en anti-vaksine-bevegelse, med mennesker som ikke ønsker å vaksinere barna sine fordi de frykter at vaksinene er skadelige. Denne bevegelsen knyttes særlig til en studie av forskeren Andrew Wakefield fra 1998, som angivelig viste en sammenheng mellom MMR-vaksinen og risiko for autisme. Det ble senere avslørt at Wakefields studie var basert på forfalskede data. En mengde studier har undersøkt en mulig sammenheng, men har ikke funnet noen kobling mellom vaksinen og autisme.

Som alle medisinske behandlinger, fins det også risiko for bivirkninger ved vaksiner. Noen få mennesker kan for eksempel være allergisk mot ett av virkestoffene i vaksinen. Dette er likevel så sjelden at fordelene ved å vaksinere seg er langt større enn risikoen. Det er også viktig at så mange som mulig tar vaksinene i vaksineprogrammet. Da oppnår vi flokkimmunitet. Selv om det skulle komme en smittebølge, vil svært få i befolkningen bli bærere og dermed kunne smitte andre. Dette gir beskyttelse til personer som ikke er vaksinert, for eksempel spedbarn eller mennesker med spesielle sykdommer som gjør at de ikke tåler vaksiner.

 

Andre kilder og ressurser

FHI barnevaksinasjonsprogram

Koronavirus - fakta, råd og tiltak

Relaterte artikler

Differensiering i Refleks

Differensiering i Refleks

Hvordan kan læreverket Refleks hjelpe deg som lærer med å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev? Her er en...