- Nå må vi bygge opp læringsgleden igjen

Covid-19 har virkelig satt både elever, lærere og undervisningsopplegg på prøve. På kort tid har skolene måtte forholde seg til kohorter og en-meters-regler. Gult nivå har gått over til rødt, og videre til nedstengte skoler med digital undervisning. Oppi det hele har elever og lærere prøvd å følge læreplaner, sette seg mål og holde læretrykket oppe.

- Det tærer på. Digital hjemmeskole har sine klare begrensninger, det kan elevene skrive under på. Vi mister dynamikken, engasjementet og blikk-kontakten som vi får når vi er sammen fysisk, sier Anne Lise

Hun er mangeårig lektor og fagkoordinator ved Elvebakken videregående skole i Oslo. Her har Jomisko kommet tett på utfordringene som det siste annerledesåret ha bydd på, både for lærere og elever. Og er det én ting hun har erfart, er det at verdien av klassekamerater og fysisk tilstedeværelse aldri skal tas for gitt.

- Det er klart det er noe vi kan ta med oss videre; En del digitale samarbeidsmøter mellom lærere og ledelse kan med fordel effektiviseres ved å gjøres digitale. I en presset skolehverdag er det også fint å kunne følge opp enkeltelever på for eksempel Teams. Utover det er absolutt viktig å komme tilbake til den fysiske skolehverdagen, for premisset for å lære er at vi er sammen, understreker Jomisko.

Sosiale forskjeller

Hvordan har så elevene og lærerne taklet den merkelige koronatiden? Anne Lise Jomisko erfarer at det varierer stort.

Enkelte fellestrekk er det imidlertid, og Jomisko opplever at mange elever på videregående er enige om følgende:

• Mange av elevene foretrekker faktisk tradisjonell undervisning, også på Teams; De ønsker faste rammer og en lærer som presenterer fagstoffet
• Elevene liker samarbeid i grupper på Teams.
• Elevene ønsker hyppig kontakt med lærere og medelever.
• Elevene ønsker ikke flere oppgaver som skal løses individuelt og leveres innen et klokkeslett. Det orker de rett og slett ikke lenger.

Teams - på godt og vondt

På Elvebakken har de ingen krav til at elevene må ha kamera skrudd på under de digitale timene, men det oppfordres til at de gjør det. Det føres nøye oversikt over hvem som er med, og de som ikke møter opp får en telefon eller melding etter timen.

- Vi vet at det oppleves mer krevende å ta ordet på Teams enn i klasserommet.  Kanskje ligger eleven i senga, og føler seg ikke helt stelt, og da er det lov å la være. Elevene som ønsker å bidra har skjermen på, gir tommel opp og kommenterer. Det er så verdifullt! Men det er ofte de samme som kobler seg på. Vi ønsker jo at flere deltar på en synlig måte, legger Jomisko til.

Hun opplever at Teams fungerer godt i mindre grupper og er blitt et viktig pedagogisk verktøy. De har også hatt gode klassediskusjoner digitalt, med opptil 33 deltagere som har deltatt - i større eller mindre grad.

Når først korona skulle ramme, var det godt det skjedde i en digital tidsalder. For hva skulle man gjort uten bærbare PC-er og digitale lærebøker?

- Vi har hatt et godt tilfang av digitale læremidler. Men hvis hjemmeundervisning vedvarer, blir forlagenes digitale læreverk enda viktigere. Vi har brukt nettstedet «Skolestudio» med stort hell, og den burde vært enda mer tilgjengelig for flere, mener Jomisko, som selv har vært medforfatter på flere lærebøker.

---

Les mer om Skolestudio: Alle digitale læremidler for videregående skole samlet på ett sted

---

Samtidig påpeker hun at skoleboka har vært trygg og god å ha for mange, i fraværet av både lærere og åpne bibliotek. Elevene trenger også pauser fra skjermen, og griper begjærlig mulighetene til en utetime med foto-oppgave eller podkast på øret.

- Vi lærere har brukt mye tid og energi på å finne gode og tidvis kreative løsninger. Det har vært mange mailer og instrukser å forholde seg til, som har krevd ad hoc-løsninger. Jeg synes mange har gjort en utrolig innsats - og lykkes.

Ett år med koronapanedemi er tilbakelagt, og fortsatt er ikke hverdagen tilbake til normalen. Hvordan kan elevene ta igjen alt det tapte?

- Jeg tror ikke det er mulig, til det er det gått for lang tid. Vi bør ha vilje til å akseptere at man har mistet en del. Nå må vi gjøre det beste for at elevene kan få vise sin kompetanse og gi rettferdige og gode sluttvurderinger, til tross for avlyste eksamener, legger Jomisko til.

Hun tenker særlig på russen i Vg3, og erfaringene de tar med seg videre i studielivet til høsten. De får kanskje et høyere karaktersnitt enn pre-korona-kullene, men kanskje noe av det kan skrives av som «lønn for strevet»?

Som lærer har det vært tøft å se at lyset slukner i øynene på enkelte elever. Det har vært psykososiale utfordringer, og en del elever har manglet folk rundt seg til å regulere adferd. Likevel er Anne Lise Jomisko forsiktig optimist som ser frem til et nytt, og forhåpentligvis mer normalt skoleår etter sommeren.

- Læringsgleden har fått seg en knekk, men den skal vi bygge sakte opp igjen, slår hun fast.