Ny fagbok om kroppssyn

Kroppspress: Har kroppen blitt en av vår tids største identitetsprosjekter?

Stadig flere bærer på negative, destruktive tanker om egen kropp. Ny fagbok prøver å gi svar på hvor disse tankene kommer fra.

Les mer om boken
Kommer negative kroppstanker fra sosiale medier? Er en perfekt kropp vår tids viktige identitetsmarkør? Denne typen spørsmål har dosent, forsker og forfatter Ove Olsen Sæle lenge fundert på. Etter å ha arbeidet med, undervist om og skrevet mange artikler om temaet føltes tiden moden for å skrive en bok. Vi har tatt en prat med Sæle om hans nye fagbok, Kroppssyn gjennom historien, som setter søkelyset på kropp som sosiokulturelt fenomen, og hvordan vi har forestilt oss dette fenomenet oppigjennom historien.

Hvorfor er denne boken viktig?

- Boka er viktig fordi den er tidsaktuell. Det er mange i dag som sliter med kroppspress og negative kroppstanker. Det synes som om mange lar seg påvirke av ideelle kroppsforstillinger fra sosiale medier, kroppsforestillinger med stor distanse til slik vi oppfatter kroppen vår, og ikke minst slik vi erfarer den. Fokuset synes å dreie seg mye om kroppens ytre, kroppsutseendet, noe som tar oppmerksomheten bort fra kropp som en subjektiv, erfart størrelse. Boken viser til ulike kroppssyn gjennom historien, for å vise at kropp er forstått ulikt. 

Hvem bør lese boken?

- Målgruppen er både akademikeren og den allmenne leser. Selv om språket gjerne er litt akademisk tungt, kan den leses av alle ungdommer og voksne. Jeg tror den vil være interessant for de som er opptatt av kropp på ulike områder, og det gjelder jo egentlig de fleste.

Hva er de viktigste tingene man kan ta med seg videre fra å lese denne boken?

- Forestillingen om at kropp ikke er entydig, og en bevisstgjøring om at kroppsmisnøye stort sett er kulturelt konstruert. Du som leser vil sannsynligvis kjenne deg igjen i en del av innholdet og budskapet om at mange i dag er svært kroppsfikserte. Til slutt gjelder vår tids kroppsfiksering på flere områder og det er viktig å snakke om det, uansett alder. 

Kroppspress fra sosiale medier

Bokutdrag fra Kroppssyn gjennom historien

En del barn og unge i den vestlige verden er tilfreds med egen kropp (se for eksempel McCabe & Ricciardelli, 2004). Samtidig finnes det en del forskning både i Norge (Eriksen, Sletten, Bakken & Soest, 2017; Hagen, 2016; Rysst, 2010) og internasjonalt (se for eksempel Holsen, Jones & Birkeland, 2012; Kostanski, Fisher & Gullone, 2004) som peker på at en del barn og unge av begge kjønn er misfornøyd med egen kropp og opplever at de utsettes for kropps- og utseendepress fra sosiale medier. I den nasjonale Ungdata-undersøkelsen fra 2018 fremkom det at hele 71 prosent av ungdom fra 8. klasse og opp til 3. klasse på videregående skole opplever litt til svært mye kroppspress (Bakken, 2018).

Jenter synes å være mer misfornøyde med egen kropp enn gutter (Holsen, Jones & Birkeland, 2012; Holland & Tiggemann, 2016; Kostanski, Fisher & Gullone, 2004). Årsaken kan skyldes at det er mer tilgjengelig medieinformasjon om utviklingstrender når det gjelder kroppsbilder hos jenter enn gutter. For eksempel formidlet gjennom TV-serier, såpeoperaer, kvinnemagasiner etc., som fremstiller stereotype og idealiserte tynne og sexifiserte kvinnekropper (Smolak, 2004), eller at forskningen i større grad har konsentrert seg om jenter og kvinner (McCabe & Ricciardelli, 2004). Smolak (2004) påpeker at funksjonen til kvinnekroppen er at den skal være attraktiv og seksuelt tiltalende for menn, noe jenter lærer tidlig fra medier, jevnaldrende og foreldre. Smolak peker også på at gutter kan lese sportsmagasiner, men her er mannskroppen ofte så overdimensjonert at det blir lite realistisk å kunne oppnå en slik kropp, og dermed vil også kroppspresset på guttene være mindre enn tilfellet er for jentene. Man vet at tynne kvinnekropper oftere blir fremstilt i reklame- og mediebransjen enn muskuløse mannsidealer (Hargreaves & Tiggemann, 2004).

Ove Olsen Sæle
"I den nasjonale Ungdata-undersøkelsen fra 2018 fremkom det at hele 71 prosent av ungdom fra 8. klasse og opp til 3. klasse på videregående skole opplever litt til svært mye kroppspress."
Ove Olsen Sæle, dosent i idrett, forsker og forfatter av Kroppssyn gjennom historien

Vår tids kroppspress blant barn og unge tematiseres i TV-serier som Skam og Sykt perfekt. Og ifølge psykologspesialist Kari Anne Vrabel er det fortsatt de unge og kvinner som er mest utsatt for kroppspress (Vrabel, Norsk Psykologforening, u.å.). De unge er i en sårbar fase av livet, hvor kropp og psyke ennå er i utvikling. At kvinner er mer kritiske til kropp enn menn, begrunner hun med at «kvinners roller er snevrere og strengere definert enn menns roller», og fordi «kroppsidealet for kvinner ligger lengre unna en gjennomsnittlig kvinnekropp, enn hva som er tilfellet for menn» (ibid.). Dermed opplever kvinner en større diskrepans mellom egen kropp og idealkroppen, og dermed mer misnøye med sitt utseende, sammenlignet med menn (med henvisning til Higgins, 1987). Hun viser til begrepet normativ misnøye, som uttrykk for at det i dag er blitt mer vanlig å finne kvinner som er misfornøyd med eget utseende enn fornøyd.

Samtidig viser hun til at selv om kroppspresset er mindre hos gutter og menn, er det likevel økende, med vekt på den muskuløse kroppen. Vrabel er også enig i at et slikt kroppspress kan komme fra ulike aktører eller kilder som «reklame, media, TV, film, sosiale medier og forbedringsindustrien», og fra dem som står oss nærmest, som venner og familie (se KROPS-modell på s. 142). Vrabel er tydelig på at vår tids medier og det hun kaller forbedringsindustrien (med tanke på å «pynte» på kroppen, eksempelvis den kosmetiske industrien), pådytter oss en falsk normal kropp knyttet til verdier som å være «suksessfull, hardtarbeidende, populær, vakker, sterk eller disiplinert». Når kroppsform oppfattes å avspeile gitte karaktertrekk hos personen, vil også kroppspresset oppleves som større og mer komplekst. Et slikt kroppspress kan da bidra til at vi også blir det Vrabel kaller «vår verste indre kritiker» (ibid.), noe som viser seg ved at vi i møte med andre prøver på ulike strategiske måter å skjule vår kropp.

Les mer om boken

Relaterte artikler