Kunstig intelligens og big data i helsesektoren

Av Anne Kjersti Befring og Inger-Johanne Sand

Helsesektoren og helsetjenestene er inne i omfattende endringsprosesser. Anvendelsen av ny medisinsk teknologi, genetisk kartlegging, kunstig intelligens og stordata bidrar til nye muligheter for mer effektive behandlingsmåter og for økt helseforskning på mange områder. Sentralt i bruken av nye medisinske teknologier er en økt bruk av helsedata og av genetisk kartlegging både ved den enkelte behandling og ved utviklingen av omfattende anonymiserte registre av helsedata for å kunne sammenligne og utvikle ny kunnskap. Det innebærer en lang rekke etiske komplikasjoner knyttet til innhenting av samtykke fra den enkelte, og betingelsene for at slike data kan lagres og anvendes. De teknologiske endringene innebærer sammenstilling av omfattende data som tolkes av maskiner for å gi raskere og mer presise svar på diagnoser, hva som gir god kvalitet i behandlingen, og ny kunnskap. Den omfattende bruken av helsedata i behandling og forskning har gjort en rettslig regulering av flere sider ved helsetjenester og -forskning nødvendig.

Denne boken behandler flere sider ved de nye utfordringene som en rettslig regulering av helsetjenester og –forskning står overfor. Det er betydelige rettslige og etiske dilemma knyttet til avveiningene mellom en mer effektiv medisinsk behandling, personvern og andre etiske verdier. Boken behandler den rettslige reguleringen av samtykke til å avgi data både ved egen behandling og til helseregistre, taushetsplikt, retten til å verne seg mot overskuddsinformasjon, digitalisering av stordata, adgangen til helseregistre, bruken av kunstig intelligens, kommersialisering av stordata og konsekvenser for helsepersonell og organiseringen av helsesektoren.    

I boken behandles grunnleggende prinsipper som forsvarlighet og autonomi som kommer til anvendelse i helseretten. Innholdet i disse prinsippene har en særlig stor betydning når teknologiene gir nye muligheter til å gi effektiv medisinsk behandling, men samtidig innebærer nye former for risiko og for dilemma ved personvern og menneskeverd. Respekten for menneskeverdet og forsvarlighetspliktene er viktige grunnlag for å vurdere hvordan mennesket kan beskyttes når ny teknologi og nye medisinske metoder tas i bruk.  Retten til helse og behandling og beskyttelsen av den enkeltes autonomi er både kollektive samfunnshensyn og individuelle rettigheter. Begge sider vil inngå i avveininger både ved helselovgivning og ved rettsanvendelse. Boken illustrerer at det er et mangfold av rettskilder som kommer til anvendelse, nasjonal lov, EU-retten og internasjonale konvensjoner.

Den høye graden av spesialisering i medisinsk behandling og teknologi bidrar til en betydelig variasjon av aktører og organisasjoner i helsesektoren, både på offentlig og privat side. Kompleksiteten i «styringssystemet» for helsesektoren i vid forstand, med mange aktører med ulike funksjoner som skal samhandle, kan være et problem for å få god oversikt over problemstillingene og for å kunne ivareta viktige samfunnshensyn og hensyn til personlig frihet når beslutninger om anvendelsen av nye teknologier skal tas. Flere av kapitlene bidrar til en nærmere analyse av dette. De politiske visjonene «pasienten først» og «pasientens helsetjeneste» kan være viktige for å presisere hva som er helsetjenestens kjerneoppgaver, men kan gi et for individuelt perspektiv og føre til forbrukertenkning og risiko for skjevfordelinger av helsetjenester. Den offentlige finansieringen og organiseringen av helsetjenestene i Norden og i Norge har betydning for mulighetene til å utvikle behandlingstilbudet i samhandling med industrien, uten urimelige økninger i kostnader. Pasientenes og brukernes tillit til og bruk av helsetjenestene har stor betydning for det offentlige helsevesenets stilling. Felleskapets ressurser må benyttes for å ivareta felleskapets interesser. Med bruk av genetisk kartlegging og persontilpasset medisin bidrar også pasientene og brukerne med egne helsedata til helsetjenester og helseforskning på en mer omfattende og betydelig måte enn tidligere. Dette forplikter helseforvaltning, -forskning og -tjenester i hvordan samarbeidet med kommersielle aktører innrettes. Dette er bare noen eksempler på hva som drøftes i bokens ulike kapitler. 

Vårt ønske er at denne boken kan bidra til økt innsikt i rettslige perspektiver og debatt om hvordan kunstig intelligens og big data kan anvendes i og påvirker hele helsesektoren. De mange forfatterne og temaene viser et bredt spekter av problemstillinger og perspektiver innenfor dette temaet. Artiklene i denne boken gir bakgrunn for diskusjoner om hvordan rettskildene og de grunnleggende prinsippene i helseretten skal tolkes og anvendes når nye teknologier som har både medisinske og rettslige konsekvenser, og som lovgiver ikke alltid har vurdert i forbindelse med lovgivningsprosessen, skal tas i bruk. Flere kapitler diskuterer også behovet for nye lovregler og organisasjonsformer som gjør bedre regulering av nye faktiske forhold, bruken av nye teknologier, etiske dilemmaer og nye utfordringer mulig. Samtidig er dette et felt i stadig teknologisk og medisinsk utvikling. Det vil gjøre det nødvendig med kontinuerlige rettslige og etiske analyser av hvordan helsetjenester og –forskning bør reguleres.

 

Utgivelser