Nylig lanserte superduoen Arne Svingen og Jenny Jordahl en ny illustrert barnebokserie for de aller minste. «Leo»-serien tar utgangspunkt i en av barnas favorittleker: å være et dyr. Svingen og Jordahl håper at selv de aller minste leserne vil finne glede i fortellingene om Leo.
- En av de viktigste faktorene for leseglede senere i livet er utvilsomt å bli lest for tidlig i livet, mener Arne Svingen.
På jobb for de unge
Siden debuten i 1999 har Arne Svingen utgitt over 100 bøker. Hans produksjon spenner fra barnebøker til romaner for ungdom og voksne, og han har i flere år jobbet med å bedre lesingen blant barn og unge, med særlig fokus på gutters lesing. Og dette kan vi si at han lykkes godt med: på landets biblioteker er han i dag den tredje mest utlånte norske forfatteren.
Hva vil du si til foreldre som strever med å få barnet til å lese? Hvilke gode tips vil du gi?
- Gi barna oppdaterte bøker. Lytt til hva de selv vil lese. Legg til rette for lesestunder i hverdagen. La dem se deg med en bok, forteller Svingen. - Det området der foreldre og besteforeldre gjør en dårligst jobb, er utvilsomt det å tro at gamle bokklassikere er det som skal til for å trigge leselysten. Alle tall fra barns egne valg viser at det er ny, spennende og oppdatert litteratur som gir ungene videre leselyst.
Serie for de aller minste
Denne våren ser Svingen mot en helt ny lesegruppe, nemlig de aller minste. «Leo» er en helt ny bildebokserie for barn i alderen 0-3 år som tar utgangspunkt i en av barnas favorittleker: å være et dyr. Hittil er det utkommet to bøker i serien: «Leo er en elefant» og «Leo er en hund». Nye titler i serien vil komme på løpende bånd og det er duket for nye utgivelser allerede til høsten. Bøkene er morsomt illustrert av Brageprisvinner, Jenny Jordahl.
Hvordan oppsto ideen til serien?
- Rett og slett gjennom observasjon av at små barn veldig ofte leker at de er et dyr. Dette er både et utløp for fantasi og lek, men også en måte å uttrykke egne følelser på. Jeg har opplevd småbarn som kan lage dyrelyder lenge før de har sagt mamma og pappa for første gang, forteller Svingen.
Du har lenge vært en av de fremste forkjemperne for leselyst blant unge, spesielt hos gutter. Tror du barn helt ned i 2års-alderen kan oppleve «leseglede»?
- En av de viktigste faktorene for leseglede senere i livet er utvilsomt å bli lest for tidlig i livet. Når det gjelder guttenes leselyst, tror jeg det er særlig viktig at fedre og bestefedre også tar høytlesningsrollen, mener Svingen.
Med «Leo»-serien skriver du for en ny målgruppe, nemlig de aller yngste. Hvordan har dette arbeidet vært? Hvilke hensyn har du tatt, og har arbeidet vært veldig annerledes?
- Her er det først og fremst mye mindre tekst enn i mine andre bøker. Dette betyr at hver setning blir mye viktigere. Følgelig skriver jeg veldig mye om og finpusser gang på gang for å få ordene til å fungere godt i samspill med illustrasjonene. Dessuten tar jeg særlig hensyn til at mottakeren er særdeles ung. Historien må trigge fantasien, samtidig som det skal være gøy, litt spennende og bra samspill mellom ord og tegninger, forteller Svingen.
Leseglede har ingen aldersgrense
Jenny Jordahl har gitt liv til Leo med fargerike og morsomme illustrasjoner. Hun vant Brageprisen i 2020 for barne- og ungdomsromanen «Hva skjedde egentlig med deg?». Jordahl er illustratør, designer og tegneserieskaper. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og har blant annet illustrert F-ordet, 155 grunner til å være feminist (Manifest, 2015) og Den store rumpefeiden − og andre glimt fra medias bakside (Manifest, 2016).
Hun er enig i Svingens uttalelse om leseglede hos den yngste lesegruppen.
- Leseglede har ingen aldersgrense! Jeg synes også det er ekstra fint om bøker treffer litt på tvers av alder. De yngste barna blir jo ofte lest høyt for av en voksen. Da er det ekstra fint om boka som leses kan gi leseglede til både voksne og barn samtidig. Det prøver jeg å ha med meg når jeg jobber, forteller hun.
Hvordan oppsto «Leo»?
- Det har vært innmari moro å tegne frem Leo. Jeg tror det synes i illustrasjonene hvor gøy jeg har hatt det. "Leo" betyr jo "løve" og jeg så med en gang for meg masse rødt hår - som en stor rød løvemanke. Det tok ikke lang tid før Arne og jeg ble enige om hvordan Leo skulle se ut, forteller Jordahl.
Hvordan har samarbeidet vært med å jobbe frem illustrasjoner som går sammen med tekst? Hvordan jobber man frem det beste budskapet?
- Dette har vært et rent gledes-prosjekt. Jeg kan relatere meg til Leo - jeg går nemlig også ofte og fantaserer om hvilket dyr jeg skulle vært. Så jeg følte jeg hadde et ganske godt utgangspunkt, sånn sett. Som illustratør er jobben min både å illustrere Arnes tekst, men også å tilføre noe mer igjennom illustrasjonene. Når Arne skriver at elefant-Leo "hopper og danser igjennom butikken" er det jeg som skal vise hvordan en hoppende og dansende elefant i en butikk ser ut. Verdens morsomste jobb!
Glede over fortellinger, generelt
I jakten på leseglede hos de unge leserne, støter man raskt på en ikke helt irrelevant utfordring: nemlig konkurransen fra TV, spill, iPad og mobil.
Statistikk hentet fra Medietilsynet viser at 86 prosent av 9–18-åringer spiller spill, eller «gamer». Denne andelen avtar med alder blant jentene, mens den jevnt over er høy blant guttene[1].
Hva tenker du om foreldrenes rolle i hverdagen: bør de bli strengere på skjermbruk og i større grad legge til rette for lesestund i hjemmet?
- Poenget er ikke nødvendigvis strengere skjermtider, men at det også legges til rette for lesing, mener Svingen. - Personlig synes jeg tiden rundt legging er særlig godt egnet for alt som har med lesing å gjøre, og kan være en fin vane for senere i livet. I tillegg bør ferier rigges for mer lesing.
Helt enkelt: bør foreldre skjerpe seg?
- Har barnet valget mellom et nytt, kult dataspill og en gammel, utdatert bok, kan vi like gjerne si at vi bare dropper leselysten og gi all makten til spillprodusentene. Her er det ikke bare foreldre som må skjerpe seg - men også bokhandlere og forlag som kjører hardt på klassikerne. Det selger kanskje en del akkurat nå, men kommer til å være en katastrofe for lesingen i et lengre perspektiv, mener Svingen.
Jordahl er ikke selv forelder, men slår et slag for glede i fortellinger – uansett hvilken form de kommer i.
- Jeg spiller gjerne dataspill som nesten ligner på illustrerte bøker - med sterke historier og nydelig grafikk. Jeg kan få samme opplevelse av et godt dataspill som av en god bok. Så "leseglede" og "dataspillglede" er faktisk ikke så langt unna hverandre for meg. Kanskje det ikke er skjermen som nødvendigvis er problemet - men hva som vises på den? Det viktigste er vel at man opplever en eller annen glede over fortellinger? Og at man utvikler evnen til å leve seg inn i ulike universer som ikke nødvendigvis ligner ens eget?
[1] https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf