Les et utdrag fra Over norm

Over norm er en bok om mestring, samarbeid og selvledelse - og om baklengsstup. Men det er ikke en selvhjelpsbok. Og hvorfor ikke? Det kan du lese i dette utdraget fra boka.

Dette er ikke en selvhjelpsbok

Denne boken byr ikke på noen vidunderkurer eller hemmelige oppskrifter for å flytte seg raskest mulig og med minst mulig innsats fra under norm til norm til over norm.

Dette er heller ingen metodebok. I den grad den gir innsikt i metodene fra Forsvaret og Kompani Lauritzen, handler den mer om en overordnet filosofi og måte å tenke på enn lettvinte regler og remser du kan pugge. Om du leter etter noe herfra du kan forevige i gotiske bokstaver på underarmen, bør du finne en tatovør som kan skrive med veldig liten skrift.

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg satt på en hemmelig trylleformel som med et knips kunne få mennesker til å endre seg til den beste versjonen av seg selv. Som kunne gitt dem akutt og total selvinnsikt og evnen til å fungere optimalt både på gruppe- og individnivå. Til å overstyre millioner av år med evolusjon og årtier med tillært adferd, mentale blokkeringer, selvdestruktivitet og automatiserte handlingsmønstre. Da hadde jeg vært en meget rik mann, og sannsynligvis hadde det vært fred på jorden for lengst.

Men sånn fungerer ikke verden, og sånn fungerer ikke vi mennesker. Livet er ikke et videospill, og her finnes ingen juksekoder. Og selv om det hadde gjort det, hadde slike snarveier spent bein på selve poenget her. Å være over norm er ikke en ærestittel for hederlig innsats eller en gullstjerne du kan feste i jakkeslaget. Det er et mål i konstant bevegelse. Fordi vi er i konstant bevegelse, akkurat som forutsetningene vi lever og handler under.

Til tross for at arten vår har karret seg opp til toppen av næringskjeden, er Homo sapiens – det tenkende mennesket – vel så mye definert av våre begrensninger, skavanker, blindsoner og feilkoblinger som av alt som gjør oss til suksesser. Vi er like mye feilvare, alle sammen, som vi er evolusjonens mirakler. Og jo lenger vi har beveget oss fra det vi for millioner av år siden utviklet oss til å være – jo flere hindre vi legger opp for oss selv på veien til det vi innbiller oss er et bedre liv – jo mer ser vi at det ikke alltid er så hensiktsmessig å se på oss selv som unike sommerfugllarver med uendelig potensial til å oppnå hva vi vil så lenge intensjonene er gode eller vi ønsker det sterkt nok. Vi kan like gjerne bli vår egen og andres verste fiende.

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, og ingenting kommer av seg selv. Minst av alt varig endring. For mange er dessuten de ytre omstendighetene slik at verden stadig spenner bein på dem. Vi kommer alle fra ulike utgangspunkt, og noen status quo gir langt mindre offensivt handlingsrom enn andre. Jeg mener fremdeles denne boken kan være et nyttig verktøy for å ta tilbake eierskap over seg selv ved å få kontroll over de tingene man kan,og dermed gjøre oss mer rustet for å håndtere de tingene vi – enn så lenge – ikke kan gjøre noe med.

For å få til det må vi bruke de forutsetningene vi har, og bygge sakte, men sikkert, stein for stein. Ett skritt av gangen, alltid én fot i bakken, foran den andre, til vi forhåpentlig ser at vi har beveget oss et stykke fra utgangspunktet vårt likevel.

Å bli en bedre versjon av seg selv er et relativt begrep. Endring er ikke et stasjonært mål. Det er ingen quick fix, men en måte å leve på, en prosess som varer livet ut. Det finnes mange måter å gjøre det på, men av åpenbare årsaker kan jeg bare gå god for den varianten som har fungert for meg.

Det er det denne boken handler om.