Olav W. Rokseth, hvordan skriver du?

I Husk du skal dø er det duket for internasjonalt drama når en norsk PST-etterforsker blir kidnappet i Syria og islamistiske terrorister reiser til Norge på hemmelig oppdrag. Olav W. Rokseth får ros av Ola Hegdal i NRK for å lykkes på utmerket vis med å balansere innsikt og pur spenning. 

Men hvordan jobber han når han skriver?

Vi har stilt ham noen spørsmål for å finne ut av det:

Når du sitter der med blanke ark, hvordan kommer du i gang? Hvor kommer første setning fra?
Det starter alltid med at jeg får en idé om kjernen i historien. Dette bare dukker opp i hodet mitt, så jeg slipper heldigvis å pønske ut hovedplottet. Jeg får gjerne en ny idé mens jeg holder på med et manus, og noen ganger kan det være litt frustrerende fordi den nye idéen virker så spennende. Jeg har også opplevd å ha to konkurrerende ideer i hodet. Da er det valgets kval om hva jeg skal begynne på først. Ofte får jeg ideene til innledningsscenen og avsluttende scene samtidig med hovedplottet, eller ikke lenge etterpå.

Hvor mye vet du om hvor du skal, før du begynner å skrive?
For hver bok mer og mer. Jeg bruker god tid på å utvikle kjerneplottet. Når jeg har bestemt meg for hvilke aktører som skal ha synsvinkelen, bygger jeg opp fortellingen med scener. Jeg vil gjerne ha 70-80 scener før jeg begynner å skrive. Disse nedtegner jeg i en tabell. Hver scene angir jeg med hvem som har synsvinkelen, hva som skjer, hvor det skjer og dag og klokkeslett. For å holde oversikten, deler jeg fortellingen i seks-sju deler slik at scenene i hver del får plass på et vanlig A4 ark.

Skriver du handlingen kronologisk?
Når jeg har skrevet ferdig den første delen, så kan jeg finne på å skrive ut scener som kommer mye seinere i fortellingen rett og slett fordi det kan være ting der som skjer som jeg har veldig lyst til å skrive om. Samtidig forsøker jeg å holde litt igjen, fordi det som skjer seinere påvirkes jo av hva som allerede har skjedd, så jeg må gjerne skrive om mer når jeg ikke skriver handlingen kronologisk. Så bytter jeg en god del om på scener, kutter noen og legger enda flere til. Til slutt har jeg gjerne rundt hundre scener.

Hvordan gjør du research? Gjør du det i forkant eller underveis?
Jeg er gammel NTB-journalist, så jeg vil gjerne at all faktainformasjon i historiene mine skal stemme med virkeligheten, så jeg gjør ganske grundig research. Hittil har deler av handlingen i bøkene mine skjedd i Midtøsten, som jeg ikke er noen ekspert på og kjenner til i hovedsak gjennom å lese aviser og tidsskrifter. Jeg googler en del. I arbeidet med Husk du skal dø googlet jeg alt fra krigen i Aleppo til hva slags trær som vokser i Idlib-provinsen i Syria, hvordan terrenget er, klima, hvordan bosettingen er, hvilke opprørsgrupper som finnes og mye annet. Jeg brukte google earth for å studere landsbyen jeg valgte ut for mye av handlingen. Jeg leste også flere bøker om borgerkrigen. Anbefaler særlig Krigen – et vitnesbyrd om Syria av Fransesca Borri og Syria – en stor krig i en liten verden av Cecilie Hellestveit. YouTube er også noe jeg bruker. I min andre roman Broren ville jeg for eksempel beskrive utførelse av keisersnitt, og da led jeg meg gjennom en ti minutters video om det. I tillegg intervjuer jeg ofte eksperter eller andre som kan ha kjennskap til temaene eller enkeltdeler i historien. Og hvis det er mulig så opplever jeg miljøer som jeg skal beskrive. En del av handlingen i min tredje bok, Den talentfulle bøddelen, skjer i Oslo fengsel. For å beskrive forholdene der best mulig søkte og fikk innvilget en omvisning der.

Jeg gjør noe research i forkant og mye underveis. Jeg hadde for eksempel allerede skrevet et førstutkast av Broren da jeg reiste til Afghanistan i 2012 for å gjøre research. Det gjorde at jeg kunne være ganske målrettet om hva jeg ville finne ut av og oppleve under de ti dagene jeg var i landet. Samtidig førte det til at jeg måtte skrive om en god del.

Det hender også at jeg må sjekke ting som språkvasker eller korrekturleser har reagert på. For eksempel hadde jeg en scene i Husk du skal dø der hovedpersonen holder et lite lam i armene i november måned. Lamming skjer jo gjerne på vårparten eller forsommeren, så korrekturleser mente at dette virket rart. En telefon til organisasjonen Norsk Sau og Geit gjorde det klart at det også kan skje lamming på ulike tider av året. Generelt tenker jeg at det ville vært lurt å gjøre mer research i forkant.

Kommer karakterene først eller er det handlingen/plottet som styrer?
Det er handlingen som styrer, men ut fra karakterenes motiver. Så på en måte er begge deler med fra starten av. Tidligere har jeg gjerne utviklet handlingen først, og latt karakterene utvikle seg mens jeg skriver. I det nye prosjektet mitt forsøker jeg å bygge ut karakterene parallelt med utvikling av plottet.

Har du noen lesere underveis?
Absolutt. Jeg har en datter og venner som er meget skarpe lesere. De leser førsteutkastet, og kommer med verdifulle innspill på hva som kan gjøres bedre. Heldigvis kommer jeg oftest fram til at tilbakemeldingene bør tas hensyn til.

Hvilke forfatterskap har inspirert deg?
Det er mange. Jeg leser veldig bredt. Før leste jeg mye krim og thrillere, mens nå går det mindre i sjangerlitteratur. Jeg får gjerne raptuser der jeg leser flere bøker på rad av én forfatter. I fjor var det Murakami, i andre perioder har det for eksempel vært Don de Lillo, Julio Cortazar, Hemingway og Cormac McCarthy. Jeg merker at jeg generelt blir mer inspirert til å skrive når jeg leser mye. Det var faktisk en intens leseperiode som gjorde at jeg begynte på min første roman. Jeg hadde skadet ryggen og lå til sengs i seks uker  –  da leste jeg rundt 30 bøker. Da jeg til slutt stod opp, måtte jeg bare sette meg ned foran tastaturet.

Jeg kan bli påvirket av forfattere på forskjellig vis: språket, plottet, karakterene og struktur. Det hender også at en enkelt scene i en bok kan inspirere. I Vanære av Coetzee er det en scene der tre menn låser hovedpersonen inne på et toalett. Han hører og forstår at de gjør et eller annet med den voksne datteren hans, uten å vite hva det er og uten å kunne gjøre noe.  Det var en skrekkslagen scene som jeg gjerne skulle ha skrevet en egen versjon av. Sluttscenen i min første bok Et spørsmål om beskyttelse er nok inspirert av sluttescenen i Hemingways Klokkene ringer for deg, en bok jeg har leste flere ganger og blitt ganske påvirket av.

Jeg har lest mye av John le Carré, og er ganske fascinert av at vi aldri vet om historiene hans ender godt eller dårlig. Skal jeg nevne en bok som har påvirket meg ekstra mye, så er det Ikke et land for gamle menn av Cormac McCarthy.  Jeg startet gjerne arbeidsdagen med å lese i den da jeg jobbet med den første boka mi.

Hvor skriver du?
Jeg satt ofte på en rolig kafé i Ullevål hageby, og har også brukt universitetsbiblioteket på Blindern mye. Nå har jeg tenkt å teste ut Deichman-biblioteket på Majorstuen.

Når på dagen skriver du best?
Om formiddagen.

Har du noen ritualer og vaner (eller uvaner!) under skrivingen?
Kaffe, kaffe, kaffe.

Hva synes du er den tyngste delen av skrivingen? Og hva er den morsomste?
Det er morsomt å utvikle plottet og karakterene. Noen av scenene er det også artig å skrive. Å gjøre ferdig hele førsteutkastet krever mye vilje, men når den er ferdig så synes jeg redigering og endring er lettere. Mye av researchen synes jeg faktisk ikke er så spennende, med unntak av å intervjue folk.

Når du er ferdig med et prosjekt, hvor lang tid går det før du kommer i gang igjen? Skriver du på noe nå?
Dessverre tar det for lang tid før jeg kommer ordentlig i gang, kanskje fordi jeg er sliten etter siste bok eller kanskje jeg rett og slett bare trenger tid på meg til å utvikle neste idé godt nok. Som nevnt har jeg jo ideen allerede, så målet er å bli kvikkere i oppstarten.

Jeg er nå godt i gang med min femte bok, har plottet ganske klart og utviklet de to viktigste karakterene. Denne gangen foregår hele handlingen i Norge og Sverige, og bakgrunnstemaet er ikke Midtøsten, så det blir morsomt å sette seg inn i noe helt nytt og minst like høyaktuelt.

 

 

Rokseth Olav W (2)

Relaterte artikler

Q&A: Camilla Läckberg

Q&A: Camilla Läckberg

Hevndronningen er tilbake! Etter to bøker om den hevnlystne Faye, var stjerneforfatter Camilla Läckberg langt fra...
Q&A: Brit Bennett

Q&A: Brit Bennett

«Det som forsvinner» fikk nylig terningkast 6 i Dagbladet! Den har ligget på toppen av New York Times...
Q&A: Sara Paborn

Q&A: Sara Paborn

I «Tistelhonning» ville svenske Sara Paborn utforske to kvinners erfaringer og syn på kjærlighet, forelskelse og...
En forførende fortelling

En forførende fortelling

Svenske Sara Paborn (f.1972) tok utgangspunkt i sin egen skilsmisse da hun skrev sin nye roman Tistelhonning.
En bestselgende krimduo

En bestselgende krimduo

Cilla og Rolf Börjlind tilhører Sveriges mest erfarne manusforfattere. De står blant annet bak de kritikerroste...
Rørende om flyktningkrisen

Rørende om flyktningkrisen

«Birøkteren fra Aleppo» er en Sunday Times bestselger, og en av vårens vakreste bøker. Den er solgt til over 20 land...