Slik skaper du lesehester i klasserommet

– Forskningsresultater viser at det er to hovedkriterier som må oppfylles for at elevene skal få lyst til å lese, forteller Kari Kolbjørnsen Bjerke, allmennlærer og spesialpedagog: 

1. tekstene må være på riktig nivå
2. tekstene må engasjere og motivere 

– Begge disse punktene er grunnbjelker i undervisningen, og er noe vi hele tiden har i bakhodet når vi velger ut tekster til de ulike Salto-bøkene, fortsetter Bjerke og refererer til Gyldendals læreverk i norsk for barnetrinnet som hun er medforfatter av. 

Variasjon er viktig 

Fortellinger og eventyr, tegneserier eller fakta? Bjerke forteller at variasjon er viktig allerede fra ung alder. 

– Det må være noe for alle, og det er viktig at vi lærere ikke har en forfinet tilnærming til hva som er god litteratur. I de første årene på barneskolen prøver vi å treffe ulike temaer barn er nysgjerrige på. På mellomtrinnet er kapitlene organisert etter norskfaglige temaer, men tekstutvalget inneholder stor variasjon av temaer som skal berøre, engasjere og skape innsikt, sier hun. 

Hun oppfordrer lærere til å holde seg oppdatert på nye forfattere. 

– Klart det er fristende å børste støv av klassikerne fra vår egen barndom, men prøv å finn tekster av forfattere som vet hva en iPad er, sier hun og fortsetter: 

– Forfattere som Maria Parr, Bjørn Ingvaldsen, Heidi Linde, Bjørn Sortland, Maja Lunde og Arne Svingen er bare noen få av mange flotte norske forfattere som skriver kvalitetslitteratur for barn og unge. 

----

Nyhet! Kontekst er Gyldendals læreverk i norsk for ungdomstrinnet og kommer nå i en helt ny utgave tilpasset ny læreplan i faget. Her kan du lese hva som er nytt, titte i bøkene – og se hvordan du kan bruke Kontekst i din norskundervisning. 

----

Før, under og etter lesing 

Kirsti Grana Winsvold er rektor ved Mellom-Nes barneskole, har jobbet som lærer i engelsk siden 1994 og er forfatter av Enter, Gyldendals læreverk i engelsk for ungdomstrinnet. Hun mener alt som skjer før, under og etter lesingen har stor betydning for elevene. 

– Før lesing må du pirre nysgjerrigheten og sørge for at elevene vil i gang med teksten. Lag en liten teaser som forteller hva teksten handler om, finn gjerne noen fun facts, og selvsagt; velg en tekst som faktisk er interessant, sier hun. 

– Underveis i lesingen kan dere stoppe opp og diskutere hva som kommer til å skje videre. 

Og når teksten er ferdiglest? 

– Sørg for å skape litt variasjon. Bokanmeldelser og diktanalyser er fint, men det går an å gjøre andre ting også, mener Winsvold. Du kan jo for eksempel la elevene: 

• tegne coveret til boka, eller male hva diktet betyr 
• selge inn historien til en tv-produsent på seksti sekunder 
• lage et kryssord basert på innholdet 
• utnevne en quizmaster som skal lage en quiz om teksten til resten av klassen 

Tidkrevende arbeid 

Selv om ny teknologi og spill har krympet barrieren mellom norsk og engelsk, har arbeidet med å finne de riktige tekstene til Enter vært tidkrevende. 

– Vi skal ha med ulike språk, dialekter, sjangere og lengder. I en vanlig klasse er det gjerne et sprik på fire skoleår mellom svakeste og sterkeste elev, noe vi også må ta hensyn til når vi velger tekster. En god læreboktekst kan treffe hele gruppen, men det er opp til hver enkelt lærer å bygge stillasene som støtter teksten, sier Kirsti Grana Winsvold og utdyper: 

– Lærerne må finne ord som er sentrale, bruke bilder og andre elementer som kan støtte opp. De sterkeste leserne synes det er spennende å snakke om tekst og ord, mens de svakeste kanskje må få beskjed om at «i dag trenger du bare å lytte». Husk også at jo vanskeligere språket er, jo mer interessant må teksten være. Det, samt gode ordforklaringer underveis, er noe vi har lagt stor vekt på i Enter, avslutter hun. 

---

I Skolestudio kan du få digitalt besøk av forfatterne – rett inn i klasserommet. Se filmene her.

---