En historie om arbeidslivskriminalitet i Norge

Svart arbeid skaper familieidyll i skogkanten

En av historiene fra boka «Norge i svart, hvitt og grått. Arbeidslivskriminalitet i Norge».

Les mer om boka her

Arbeidslivskriminalitet har blitt et helt sentralt politisk tema. Høyresida ser at seriøse bedrifter blir utsatt for unfair konkurranse. Venstresida ser at kriminaliteten utfordrer fagforeningenes makt til å sørge for at arbeidstakerne beholder en anstendig del av verdiene som skapes. Begge sider er enige om at om de kriminelle vinner, river det grunnlaget vekk under velferdsstaten. Verden over blir mange mennesker lokket utenlands for å jobbe. Mange av dem blir lurt. De får en dyrekjøpt erfaring. Å reise koster penger, og ofte er det smarte mellommenn som tar seg betalt for ulike tjenester på veien. Mange som kommer hjem igjen, lever resten av livet som gjeldsslaver. Noen kommer aldri hjem igjen, men bruker livet sitt til å jobbe under uverdige forhold for kyniske arbeidsgivere langt hjemmefra.

Debatten om arbeidslivskriminaliteten går rett inn i det viktigste spørsmålet i norsk politikk, Norges tilknytning til EU. Er svaret å stenge grensene slik at Norge ikke lenger er en del av EUs indre arbeidsmarked, eller er svaret strengere lover og mer kontroll? I denne boka vil jeg fortelle historier fra den delen av norsk arbeidsliv som de fleste i etablerte jobber, i et velregulert arbeidsliv, kjenner lite til. Jeg vil også vise hvordan arbeidslivskriminalitet i Norge er en del av en internasjonal utvikling, og gi leserne innsikt i deler av den politiske debatten og hvordan tiltakene virker.

Her er et bearbeidet sammendrag fra underkapittelet «Falske ID-er og flukt fra krig bak idyllen i Nittedal»:

Det blå, blinkende lyset fra politibilen blandet seg med det gulaktige lyset fra gatelyktene. Et kort tut med politisirenen, og de fire i bilen skjønte at det var dem politiet skulle ha tak i. Sjåføren svingte Hondaen inn til fortauskanten i Schweigaards gate i Oslo. De fire visste hva politiet i Ukraina kunne få seg til å gjøre, men ikke hvordan det norske politiet ville forholde seg i denne situasjonen. Uansett, å bli stoppet av politiet var et dårlig tegn.

De fire i bilen kom rett fra byggeplassen Kruttverket i Gudrun Moestuens vei i Nittedal. For de to i baksetet var det ekstra ergerlig. De hadde akkurat rukket å gjennomføre sin første arbeidsdag i Norge etter en lang reise. Det kom til å bli deres eneste dag på jobb før de var tilbake i Ukraina. Uka før hadde de tatt bussen fra Ukraina via Polen til Riga i Latvia. I Riga hadde de tatt ferge over Østersjøen. Så hadde de vært klare for en ny lang busstur fra Stockholm til Oslo. Da de kom fram, hadde deres nye arbeidsgiver, Rober Rus, satt dem rett i arbeid med å sparkle og male på det nye rekkehusfeltet.

De hadde reist fra et Ukraina i kaos. Krigen mot Russland gjorde at økonomien i landet hadde brutt sammen. Det var fare for å bli kalt ut til militæret igjen. Ukrainsk mafia hadde et tungt grep over landet. De to ukrainerne hadde selv benyttet seg av mafiaens tjenester når de hadde skaffet seg falske bulgarske ID-kort for å jobbe i Norge som EU-borgere.

Problemet var at de hadde både ekte ukrainske pass og falske ID-kort. Da politiet oppdaget det fikk de oppleve hvordan en norsk varetektscelle ser ut fra innsiden.

Byggefeltet på østsiden av Lillomarka var ideell for naturglade barnefamilier. «Drømmer du om å bo i et trygt, lite nabolag, med skogkledte åser, frisk luft og fuglekvitter – en liten svipptur fra Oslo? Hjertelig velkommen skal du være», skrøt eiendomsmeglerne.

Men for å skape idyllen hadde øst-europeiske arbeidere med uklar fagkompetanse kommet for å utføre jobben. Et estisk firma, eid av russiske statsborgere skaffet arbeidskraft fra store deler av det gamle Sovjetunionen. Et firma i Polen fabrikkerte falske rumenske ID-kort, og var med å bemanne prosjektet. De to i baksetet i bilen i Schweigaards gate hadde skaffet ID-kortene selv.

For å jobbe på norske byggeplasser må man ha et gyldig HMS-kort. For å få det må man ha et midlertidig personnummer, d-nummer. Det estiske bemanningsbyrået sendte inn 50 søknader om å få d-nummer. Halvparten av søknadene var basert på falske ID-papirer. Men det er ikke nok med HMS-kort for å jobbe lovlig. En må betale skatt. Hverken eierne av firmaet eller noen av de ukrainske arbeiderne hadde søkt om skattekort. Firmaet var ikke registrert hverken i arbeidsgiverregisteret eller i merverdiavgiftsregisteret.

Vil du lese mer om denne saken og andre historier for å få en bedre forståelse om arbeidskriminalitet i Norge, kjøp boka Norge i Svart, hvitt og grått: Arbeidslivskriminalitet i Norge

Les om flere historier om arbeidskriminalitet i Norge

Torgny Hasås

Torgny Hasås

Torgny Hasås (f. 1955) er utdannet elektriker og arbeider nå som journalist i LO-Aktuelt/frifagbevegelse.no.

Han har vært journalist i Klassekampen, informasjonsrådgiver i RV og LO.

Podcast med Torgny Hasås og boken Norge i svart, hvitt og grått.

Podkast med Torgny Hasås om Norge i svart, hvitt og grått

Relaterte artikler