Utdrag!

Utdrag fra Monica Isakstuens kritikerroste roman «Mine venner»

«Mine venner» er en roman med like mange stemmer som det finnes venner. Hovedpersonen har fått en uvenn – eller hva kaller man det egentlig når to venner ikke er venner mer? Mer enn noe annet frykter hun uvennens fortelling om henne, uvennens versjon. På den store, skrekkelige overraskelsesfesten samles alle venner hun har opplevd å ha, eller som hun kanskje selv har vært, og talene som etter hvert holdes er absurd ærlige. Mine venner handler om invaderende vennskap, gode gamle vennskap, konfliktfylte vennskap, situasjonsbetingede vennskap og ferske vennskap som likner besettende forelskelser. Hvem makter man å være i møte med alle man noensinne har kjent?

Les et utdrag her fra Monica Isakstuens burleske og innsiktsfulle roman, «Mine venner»:

øverst skriver jeg
Mine venner
og så skriver jeg kolon
og så navnene, ett for ett
de kommer raskt til meg, ikke i kronologisk rekkefølge
ikke i prioritert rekkefølge eller etter hvem som er høyest elska
nei, jeg jobber etter innfallsmetoden, alle skal med
jeg er over gjennomsnittet god på navn og ansikter
en her og en der, en sånn og en slik
jeg forelsker meg ofte
jeg faller lett
de vennene jeg husker først, hvorfor husker jeg dem først
og hva er det med dem jeg nesten glemmer, hvorfor tar det så
lang tid
før de dukker opp i tankene mine
betyr det at de er uviktige for meg eller
har de gitt signaler om at jeg ikke betyr nok for dem
jeg noterer etterslengere i margen, mer perifere navn
nyankomne navn
lista er uansett lang, den byr på flashbacks og ambivalens
den kjennes
forpliktende
Duene maser om mat
duene tipper og nipper, men
jeg har ikke noe til dere duer
ikke en smule, ikke en smekk, ikke engang et spark
for å få dere vekk
lista vokser
å sette navnene under hverandre
i sammenheng med hverandre
jeg vet ikke, det gir kanskje en følelse av rikdom
det gir kanskje en følelse av uro
jeg husker to navn til og lukker øynene i noen sekunder
barnelatter og utrykningssirener i det fjerne
parkvesenets gressklipper
og hundrevis av duer som letter
jeg finner fram telefonen
jeg skriver at det er lenge siden
og jeg er lei for at jeg ikke kunne komme i bursdagen / ikke
fikk deltatt i bryllupet / glemte å svare på spørsmålet
om langhelg på fjellet / dessverre ikke var
i form til utdrikningslaget / forsvant så tidlig fra festen
uff, det er mye å beklage
jeg skriver det har vært så travelt den siste tida
jeg sletter vært så travelt den siste tida
jeg skriver skjedd mye siden forrige gang vi møttes
jeg skriver derfor er det kanskje ikke så lett å forstå
det jeg kommer til å fortelle nå
jeg sletter fortelle nå
jeg skriver si nå
jeg skriver som du kanskje har forstått har det vært
en del trøbbel med hun
jeg skriver venninna mi og jeg har forsøkt å stille opp
for eksempel i dag, da hun skulle flytte
jeg sletter stille opp, for eksempel i dag, da hun skulle flytte
jeg skriver støtte henne etter beste evne
jeg skriver det er jo ikke alltid lett å innrømme
sine egne problemer
jeg skriver men sånn er det av og til
jeg skriver jeg har jo også mitt eget, andre venner enn
henne
som jeg bryr meg om og er glad i
og som du jo vet
har jeg satt det fullstendig til side i altfor lang tid
jeg sletter fullstendig
jeg skriver litt
jeg skriver så til slutt måtte jeg ta et valg, selv om
det gjorde jævlig vondt
jeg sletter gjorde jævlig vondt
jeg skriver var tøft
jeg skriver og det gikk ikke så veldig bra
jeg skriver jeg har forsøkt å være en god venn, men hun
er av en annen oppfatning, tror jeg
jeg sletter tror jeg
jeg skriver det er takken
jeg sletter takken
jeg skriver vondt å oppleve den slags, når man har
strukket seg så langt for et annet
menneske

Om boken:

«Det koker når Monica Isakstuen retter skytset mot kontrollerende og intimiderende venninneforhold, i sin nye, grensesprengende roman.»
Maya Troberg Djuve, Dagbladet

«Mine venner av Monica Isakstuen er inntagende og ugjestmild på samme tid. Litteratur under voldsom vannføring, rett og slett. Lest gjennom musikkens briller er dette poetisk punk. Rått og rett fram.»
Christen Hvam, Fredriksstad Blad

«Mine venner er en renskåren, klartenkt tekst med et usedvanlig lekent og krystallklart formspråk. I løpet av romanens 270 sider er det ikke et eneste punktum. Linjene er korte. Setningsoppbyggingen er melodisk og poetisk. Kontrasten er stor til ubehøvlede innholdet. Her formidles alt fra grafiske voldsfantasier til syrlige anklager om at man ikke tar nok hensyn til andres følelser. Bebreidelsene fremføres i en språkdrakt full av bannskap og andre tabuord. Effekten er at leseren opplever en sjokkartet fryd over at romanfigurene går over streken. På glimrende vis illustrerer Isakstuen spennet mellom sosialt akseptert oppførsel og ukultiverte instinkter.»
Ingrid Åbergsjord, Aftenposten 

«I en oppdatert minneboktekst kunne det stått: TRE ORD I KROKEN, LES DENNE BOKEN!»
Janneken Øverland, Klassekampen

«Monica Isakstuen viser fram sin språklige briljans i denne nye romanen. Hun er nådeløs i sine karakteristikker og i sin utforskning av vennskapets natur. En natur som forfatteren vrir og vrenger gjennom 268 sider. Vanskelig å betrakte et vennskap med uhildet blikk etter denne skuddsalven av en roman.»
Turid Larsen, Dagsavisen

«Isakstuen er dyktig når hun ­beskriver det særegne i denne tosomheten, som er annerledes enn den som oppstår i romantiske parforhold.»
Ingeborg Misje Bergem, Vårt Land

«Monica Isakstuen mestrer et bredt repertoar når hun løfter vennskapets mangslungne vesen opp som studieobjekt – og som uhyre. […] Isakstuen er en dyktig stilist, og for denne leseren er dramaformen inntagende, med sine elegante og smarte overganger, i kombinasjon med de frie passasjene hvor vennskapet med venninnen tråles og bruddet dem imellom gjenoppleves i skiftende versjoner, fra svart og umulig til mer håpefullt.»
Elise Winterthun, Morgenbladet

«For 50 år sidan ville denne romanen blitt sett på som eit svik mot kvinnesolidariteten. For 100 år sidan ville han vore komplett uforståeleg. I dag er han høgst relevant.»
Marta Norheim, NRK

«Når letthetsfølelsen nok en gang kommer over meg, skyldes det ikke at Mine venner ikke er opprørende. Snarere tror jeg det er Isakstuens evne til å skrive både det vonde og det pinlige med humor så vel som vitalitet, som gjør leseropplevelsen så forunderlig lett. Det er derfor all grunn til å lese denne svært så underholdende boka. Alternativt kan man gi den til en god (eller dårlig) venn.»
Thea Sundstedt Baugstø, BLA

«Isakstuens roman er en sterk temperert tekst som alle som reflekterer over vennskapets mange sider bør ta seg tid til å lese. Den er ganske avansert i komposisjon og handlingsgang, men svært rik og mangetydig i refleksjonsnivå. Språket er konkret, nært og til tider så treffende at det gjør vondt. Både i kropp og sjel.»
Jan-Erik Østlie, Fri Fagbevelse