Foreløpig høres bare stillheten

I anledning Bjørneboe-jubileet har litteraturprofessor Erik Bjerck Hagen gjenlest romanene hans for Morgenbladet og funnet ut at det er bare halvparten av Jonas som tåler tidens tann. Det er forfriskende spissformulert, men er vi enige?

Vigdis Hjorth er aktuell i høst med romanen Er mor død, som har fått skyhøye terningkast og mange mener er hennes beste bok og bør innstilles til Nordisk Råds litteraturpris. Hun skal snakke om Bjørneboe på Nasjonalbiblioteket 30. november sammen med Ole Martin Moen og Ida Berntsen. Vi spurte henne hvilken bok hun vil anbefale og hvordan hun vurderer forfatterskapet som helhet. Her er svarene:

Med hensyn til Bjørneboe så blir jeg så trist  - og ganske provosert over at folk er så moralistiske og uimottagelige.

Jeg tok fram Bjørneboes Stillheten og slo opp på første side. Der sto det at det ikke er spørsmål om hva vi mener om revolusjoner, at de ikke vil spørre oss om hva vi synes om dem før de kommer – revolusjonene, revolusjonen, den store flodbølgen som vil reise seg og velte inn over oss, en bølge av hat og ild og blod. Det eneste vi kunne ha gjort, sto det, var å gjøre revolusjonens arbeid frivillig, å gjøre det selv. Da ville bølgen blitt mindre blodig, men vi orket ikke å gjøre revolusjonens arbeid frivillig, så den vil komme på sin egen måte, sto det. At det ugjenkallelige vil komme. Denne gang vil det skje, sto det. Men foreløpig høres bare stillheten. Det er bare stillheten tilbake. Intet skjer. Alt bare venter. På noe som aldri har vært før, som ingen vet hva er. Vi aner ikke hva som skal hende – vi bare vet at det kommer.

Nåvel.

Jeg har alltid likt artiklene best - hans polemiske penn fungerer ofte skarpere i artikler enn i romaner - men diktene er jo fabelaktige - her ett:

BESØK

God aften, venn, jeg ser du kommer atter!
Du ville tale litt med mig ikveld?
Du ville høre mine fottrinn og min latter,
Og se om allting gikk mig riktig vel?

Du vet så godt at jeg er alltid trofast,
Og du kan komme når du vil til mig.
I mine tanker er du evig bofast;
Der har jeg bygget op et hus til dig.

Det hender når jeg sitter ensom inne
At jeg blir næsten lykkelig, fordi
En stor og stille fred går gjennem sindet.
Da vet jeg hvem det er som drar forbi.

Du går forbi og kaller sakte på mig,
Og det gjør godt å vite det er du.
I disse dager kan din stemme nå mig;
Den er det eneste som når mig nu.

Ja, du kan være sikker: Jeg skal komme:
En aften når du søker mig igjen,
Da skal jeg legge sammen alle bøker
Og reise mig og følge dig, min venn!

- Jens Bjørneboe - fra "Den store by", 1958 

(Fotografiet av Hjorth er hentet fra boktips.no, fotograf Sara Angelica Spelling).