En overflod av Katheriner (E-bok) Høyoppløst bilde
E-bok
Utgivelsesår: 2015
1. utgave
Bokmål
ISBN/EAN: 9788205472853
Oversetter: Stian Omland

En overflod av Katheriner (E-bok)

Vakker, dyp, spennende og vanvittig morsom. Enda en fulltreffer fra John Green.
Pris 99,00

Colin Singleton, vidunderbarn og sterkt opptatt av anagrammer, har akkurat blitt dumpet av kjæresten Katherine. Den NITTENDE Katherine, faktisk. Colin dater nemlig bare jenter som heter Katherine. I kjølvannet av K-19 -hendelsene, og for å få tankene over på andre ting, tar Colin med seg den overvektige bestekompisen  Hassan ut på tur for å finne tilbake til gleden ved livet. Målet er å komme opp med en formel som kan forutsi gangen i alle parforhold, hevne alle verdens dumpede, og kanskje sørge for at den nittende Katherine blir hans. På denne road-tripen møter de personer og hører historier og kanskje vil alt det de opplever gi Colin nye perspektiver på tilværelsen og sende hjertet hans på nye veier. Muligens ...

hvis det finnes en forfatter jeg vil anbefale til alle, så blir det ikke fitzgerald eller wurtzel eller kafka. det må bli john green. fordi han har funni en ligning for kjærlighet (bokstavelig talt, i an abundance of katherines). fordi han bruker et språk som påvirker et annet sted i hjernen enn de fleste ord gjør, et språk som skriver seg inn i deg og alltid blir med deg. han skriver om jenta du vil være, gutten du forelsker deg i, naboen din, hun du vil være bestevenn med, han du vil spise middag med. jeg vil lese alle bøkene alaska young har lest, bare sitte på gulvet på rommet hennes og lese og høre på henne snakke om livet, jeg vil løse gåtene til meg i paper towns, jeg vil spille dataspill med august waters, og dra til nederland og reise verden rundt. det som er fantastisk med john green er at menneskene han skriver om er levende. de krangler, de gjør feil, de forsover seg, de våkner med stygt hår, de har ikke lest alle bøkene de bør lese eller sett alle filmene, de er usikre, de glemmer bursdager, de krangler med foreldrene sine, de blir ikke invitert til de riktige festene - de er ekte. de er sterke og de tar sjanser, de er morsomme, de kan rare ting (som mennesker siste ord, eller hvert eneste ord i en enkelt bok), de ler.
i go to seek a great perhaps, var françois rabelais' siste ord, og de sender miles halter ut på eventyr i looking for alaska. og hvis du leser john green, så vil du kanskje finne den lysten i deg selv - lysten til å leite, lysten til å oppleve, lysten til å ta en sjanse. -- Mari i bloggen tjueandremai

Fra Bokelskere.no

Er det mulig? Vakker, dyp, spennende og hysterisk morsom. På en gang! Elsker denne boka.

Herlig, vittig og godt skrevet!

 

John Green er offisielt min store helt. Jeg elsker alt han skriver, og hadde han skrevet en kokebok så hadde jeg lest den også (jeg kan ikke lage mat og har ikke noe interesse av å lære å lage mat.)
Det er lett å forstå at mange tror at John Green selv er et vidunderbarn eller lider av en geni-sykdom, men han påstår selv at han ikke er/lider av disse tingene. Personlig mener jeg at han har skrevet 5 bøker som beviser det motsatte! Dette er så på grensen til å være genialt at det nesten er uforståelig, men det ligger akkurat innafor grensa til at man forstår nok at det er ekstremt underholdene og avhenginghetsdannende.
An abundance of Katherines går inn i "kan leses utallige ganger og aldri bli lei" hylla. Jeg tror den er min nye favoritt. (Bloggen Between Paiges)

Jeg leste denne boken for en god stund siden, men fikk meg ikke til å skrive om den, før nå. An Abundance of Katherines er skrevet av John Green, og handler om vidunderbarnet Colin Singleton. Han er 17 år, opptatt av folks siste ord, og forelsker seg kun i jenter som heter Katherine. I forsøket på å komme over at hans siste kjæreste (Katherine nr. 19) dumpet ham, drar han og hans beste-og-eneste-venn Hassan Harbish på en spontan Road trip. De kommer så langt som til Erkehertug Franz Ferdinands grav, der de møter Lindsey Lee Wells, som får dem til å bli der i den lille byen Gutshot, Tennessee.

Også denne boken av John Green har et ganske morsomt format; den er full av fotnoter som gjør det veldig interessant å lese den. De inneholder informasjon som morsomme fakta, anekdoter om personene, og andre kommentarer. Colin jobber med et theorem som vil forutse ut fra forskjellige faktum hvem i et forhold som kommer til å dumpe den andre, og også ca. når dette vil hende, så noe av denne matten dukker også opp i fotnotene.

I det hele tatt er det en veldig morsom bok, om hvordan det er å være ung og annerledes og ønske å utrette noe i verden. Den inneholder kjærlighet, action, og overraskende vendinger. Jeg likte den veldig godt, og kan anbefale den både gutter og jenter fra, jeg ser for meg 13 år og opp. Boken er ikke så alvorlig som Looking for Alaska, og tar ikke opp så mange voksne temaer, men har fortsatt evnen til å få deg til å tenke, både på livet, framtiden, og kjærligheten. (Bloggen Dragonfly Summer)

Jeg synes boken var utrolig bra, og selv om jeg brukte en god stund på å lese den, grunnet veldig mange vriene ord er dette en bok jeg har falt fullstendelig for. Jeg vil anbefale alle å lese den, og jeg håper den kommer på film i nærmeste fremtid, så jeg kan få hørt hva alle vennene mine som ikke leser bøker synes om den. Boken er så fyllt med latter og glede, spenning og tårer, at jeg tror den vil havner på alle som leser den sin topp liste. (Bruker på bloggen Bibliotekspillet)

Jeg synes John Greens bøker er triste, fine, spennende og morsomme på en gang, og jeg kjenner at jeg lever meg veldig inn i bøkene og karakterene. Synes han skriver bra, og har mange gode poenger.
Finner ofte sitater jeg liker, og som jeg bare vil klippe ut og henge på veggen.
Føler at jeg har lært litt om hvordan jeg ser på livet og andre mennesker etter å ha lest Looking for Alaska og Paper Towns.
Jeg liker egentlig ikke å lese engang. Dette er de første bøkene jeg leser frivillig på mange år, og vet dere hva? Jeg liker det  (Anonym på kvinneguiden.no)

 

hvis det finnes en forfatter jeg vil anbefale til alle, så blir det ikke fitzgerald eller wurtzel eller kafka. det må bli john green. fordi han har funni en ligning for kjærlighet (bokstavelig talt, i an abundance of katherines). fordi han bruker et språk som påvirker et annet sted i hjernen enn de fleste ord gjør, et språk som skriver seg inn i deg og alltid blir med deg.
han skriver om jenta du vil være, gutten du forelsker deg i, naboen din, hun du vil være bestevenn med, han du vil spise middag med. jeg vil lese alle bøkene alaska young har lest, bare sitte på gulvet på rommet hennes og lese og høre på henne snakke om livet, jeg vil løse gåtene til meg i paper towns, jeg vil spille dataspill med august waters, og dra til nederland og reise verden rundt. det som er fantastisk med john green er at menneskene han skriver om er levende. de krangler, de gjør feil, de forsover seg, de våkner med stygt hår, de har ikke lest alle bøkene de bør lese eller sett alle filmene, de er usikre, de glemmer bursdager, de krangler med foreldrene sine, de blir ikke invitert til de riktige festene - de er ekte. de er sterke og de tar sjanser, de er morsomme, de kan rare ting (som mennesker siste ord, eller hvert eneste ord i en enkelt bok), de ler.
i go to seek a great perhaps, var françois rabelais' siste ord, og de sender miles halter ut på eventyr i looking for alaska. og hvis du leser john green, så vil du kanskje finne den lysten i deg selv - lysten til å leite, lysten til å oppleve, lysten til å ta en sjanse.

Mari i bloggen tjueandremai

 

 

This novel is not as issue-oriented as Greens Looking for Alaska (Dutton, 2005), though it does challenge readers with its nod to postmodern structure. Right after intellectual child-prodigy Colin Singleton graduates from high school, his girlfriend (who, like the 18 young women and girls whom he claimed as girlfriends over the years, is named Katherine) breaks up with him and sends him into a total funk. His best friend, Hassan, determines that he can only be cured with a road trip. After some rather aimless driving, the two find themselves in Gutshot, TN, where locals persuade them to stay. There, Colin spends his spare time working on a mathematical theorem of love, hypothesizing that romantic relationships can be graphed and predicted. The narrative is self-consciously dorky, peppered with anagrams, trivia, and foreign-language bons mots and interrupted by footnotes that explain, translate, and expound upon the text in the form of asides. It is this type of mannered nerdiness that has the potential to both win over and alienate readers. As usual, Greens primary and secondary characters are given descriptive attention and are fully and humorously realized. While enjoyable, witty, and even charming, a book with an appendix that describes how the mathematical functions in the novel can be created and graphed is not for everybody. The readers who do embrace this book, however, will do so wholeheartedly. – School Library Journal

 

Green follows his Printz-winning Looking for Alaska (2005) with another sharp, intelligent story, this one full of mathematical problems, historical references, word puzzles, and footnotes. Colin Singleton believes he is a washed-up child prodigy. A graduating valedictorian with a talent for creating anagrams, he fears he'll never do anything to classify him as a genius. To make matters worse, he has just been dumped by his most recent girlfriend (all of them have been named Katherine), and he's inconsolable. What better time for a road trip! He and his buddy Hassan load up the gray Olds (Satan's Hearse) and leave Chicago. They make it as far as Gutshot, Tennessee, where they stop to tour the gravesite of Archduke Franz Ferdinand, and meet a girl who isn't named Katherine. It's this girl, Lindsey, who helps Colin work on a mathematical theorem to predict the duration of romantic relationships. The laugh-out-loud humor ranges from delightfully sophomoric to subtly intellectual, and the boys' sarcastic repartee will help readers navigate the slower parts of the story, which involve local history interviews. The idea behind the book is that everyone's story counts, and what Colin's contributes to the world, no matter how small it may seem to him, will, indeed, matter. An appendix explaining the complex math is "fantastic," or as the anagrammatically inclined Green might have it, it's enough to make "cats faint." -- Booklist

Bloggen Bokhylla mi:

An Abundance of Katherines av John Green

Sorry for få anmeldelser i det siste. Jeg har vært på ferie uten Internett, og har derfor ikke fått tid til å skrive noen anmeldelser. Nå kommer det til å komme mange fortløpende, så bær over med meg. Jeg har fått lest mange bøker på turen, og gleder meg til å dele dem med dere :)
Tittel: An Abundance of Katherines
Forfatter: John Green
Sider: 213
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst:
19 KATHERINE'S AND COUNTING...
When it comes to relationships, Colin Singleton's type is girls named Katherine. And when it comes to girls named Katherine, Colin is always getting dumped. Nineteen times, to be exact.
On a road trip miles away from home, this anagram-happy, washed-up child prodigy has ten thousand dollars in his pocket, a bloodthirsty feral hog on his trail, and an overweight Judge Judy-loving best friend riding shotgun - but no Katherines. Colin is on a mission to prove The Theorem of Underlying Katherine Predictability, which he hopes will predict the future of any relationship, avenge Dumpees everywhere, and finally win him the girl.
Mine tanker:
Jeg har lest bøker av John Green før. Tidligere har jeg lest The Fault in Our Stars (og sett filmen) og Paper Towns. Nå var det på tide å lese en John Green-bok til. Denne gangen ble det An Abundance of Katherines, og som de andre bøkene hans, imponerte den meg veldig. Jeg har virkelig begynt å like John Greens bøker veldig godt, og jeg kommer til å lese alt han har skrevet. Det er virkelig verdt det!
An Abundance of Katherines handler om Colin Singleton. Han er et vidunderbarn; veldig smart, og han liker veldig godt å lage anagrammer av ord. I tillegg til dette dater han bare jenter som heter Katherine, og kun Katherine. Ikke Caty, Kathy, Catherine eller Katherin. Han vet ikke helt hvorfor, men slik er det. I begynnelsen av boka har nettopp Katherine nummer 19 eller K-19, som han kaller henne, dumpet ham. Derfor drar bestevennen hans, Hassan, han med ut på en road trip. Dette blir et interessant vendepunkt i livene deres.
Jeg likte godt både Colin og Hassan. Begge var morsomme og litt keitete til tider. Colin er et vidunderbarn, og har alltid visst at han er det. Han har for vane å fortelle masse unyttige fakta, og Hassan må fortelle ham at det ikke er interessant. Colin er litt sosialt klein og vet ikke helt hvordan han skal oppføre seg. Derfor er han veldig glad han har Hassan som kan fortelle ham hva som er interessant og ikke.
Hassan er Colins beste venn. Han er muslim og feit. I tillegg elsker han Juge Judy, tv-programmet. Han er morsom, og han er stor hjelp for Colin. Jeg likte veldig godt hvordan vennskapet mellom Hassan og Colin utfoldet seg, og jeg synes det virket som et sunt vennskap for dem begge; jeg tror de hadde veldig godt av det.
Ellers var boka full av gode, forfriskende karakterer, som alle hadde sine sider og sitt å bidra med. Spesielt godt likte jeg Lindsey, som de møtte underveis. Både Hassan og Colin hadde godt av å møte henne. Hun hjalp dem med å se hva som var viktig i livet. Og hva som ikke var det. I tillegg hadde hun selv godt av å møte Colin og Hassan. De hjalp henne å skjønne hva som betyr noe.
Boka er full av fotnoter. Det likte jeg veldig godt. De hadde mye å bidra med til historien og var både morsomme og lærerike. Det er et avbrekk fra tekst, og det funker utrolig bra! Jeg har tidligere lest bøker med fotnoter, f.eks. Jonathan Strouds Bartimeus-trilogi; en fantastisk serie! Fotnotene hadde en morsom tone, og de hjalp meg med å forstå historien bedre.
For Colin var fakta og anagrammer veldig viktig. Jeg synes det var morsomt at boka var full av unyttige fakta. Jeg har alltid synes det er morsomt med unyttige fakta, og i An Abundance of Katherines hjalp det meg å forstå Colin som person. I tillegg lager han anagrammer av alt mulig. Det var gøy å lese om hvordan han vred på ord og setninger og fikk det til å bety noe helt annet. For eksempel "yrs forever" gjorde han om til "sorry fever". Det var litt snålt, men morsomt.
Boka er veldig morsom, men også litt trist. Det vil si: en typisk John Green-bok. Og det er positivt. Jeg liker John Greens bøker veldig godt, og jeg kommer garantert til å lese mer av ham. Jeg vil anbefale andre å lese An Abundance of Katherines. Den er morsom, med originale karakterer, men den er også veldig dyp, med underliggende meninger og alvorlige temaer.
- Anna