Psykologisk trygghet – misforståelser og muligheter

Se for deg at du kommer inn i et møterom på jobb. Før noen har sagt noe, har du allerede en forventning om hvor fritt du kan snakke. Noen menneskemøter inviterer til åpenhet. Der tør du å stille spørsmål, være uenig og innrømme usikkerhet. Andre ganger blir du mer varsom, mer strategisk og mer opptatt av hvordan det du sier vil bli tatt imot.

Forskjellen ligger i psykologisk trygghet – et av arbeidslivets mest omtalte begreper. Hva betyr det egentlig i praksis? Og er det så viktig som mange skal ha det til?

Hvorfor er psykologisk trygghet viktig?

Det er ikke uten grunn at interessen for psykologisk trygghet har økt. Få andre mellommenneskelige faktorer har vist seg så avgjørende for samarbeid, læring, trivsel, innovasjon og prestasjon.

Organisasjoner som lykkes, er ikke nødvendigvis de som har flest eksperter, men de som klarer å skape miljøer der folk faktisk bruker kompetansen sin sammen. Det blir stadig viktigere i en tid preget av kompleksitet, endring og usikkerhet. Vi trenger ikke bare medarbeidere som gjør som de får beskjed om, men som tenker selv, deler kunnskap og lærer sammen. Til det trengs psykologisk trygghet.

Men når et begrep blir populært, oppstår det også misforståelser. Da risikerer vi ikke bare å bomme i arbeidet med å bygge trygghet, men også å skape nye problemer. Skal vi utnytte potensialet i tryggheten, trenger vi en felles forståelse av både hva psykologisk trygghet er – og hva det ikke er.

Hva er psykologisk trygghet?

Psykologisk trygghet er opplevelsen av at arbeidsmiljøet er trygt for mellommenneskelig risikotaking. Slike risikovurderinger gjør vi hele tiden på jobb: Kan jeg si dette? Hvordan vil de reagere? Vil jeg bli avvist?

Når en opplever psykologisk trygghet, blir det lettere å stille spørsmål, ytre meninger, dele feil og vise forskjeller. Det handler ikke først og fremst om hva du faktisk gjør, men om hvor trygt det oppleves å gjøre det. Psykologisk trygghet er et rom der du kjenner at du kan bidra med ditt, fordi du forventer å bli møtt på en velment måte.

Uten tryggheten holder folk mer igjen og bruker mer energi på å beskytte seg selv. Da går oppmerksomheten lettere til fasade og selvbeskyttelse enn til oppgaven. Men psykologisk trygghet er ikke en unnskyldning for å unngå det ukomfortable. Tvert imot: hver gang vi lar være å si det vi mener eller vise usikkerhet, kan terskelen bli høyere neste gang.

Hva er psykologisk trygghet ikke?

Psykologisk trygghet er ikke harmoni

I psykologisk trygge miljøer kan det gå hett for seg. Folk kan være dypt uenige, stille kritiske spørsmål og utfordre hverandre. Forskjellen er at uenigheten ikke oppleves truende på et personlig plan. Når psykologisk trygghet forveksles med harmoni, kan resultatet bli det motsatte: et miljø der ingen tør å si det som faktisk betyr noe.

Psykologisk trygghet er ikke å være snill

Læring, utvikling og samarbeid krever ofte friksjon. Psykologisk trygghet handler ikke om å skjerme hverandre fra ubehag, men om å gjøre det mulig å stå i ubehaget uten å miste verdighet og tilhørighet. Misforstått kan trygghet bli en hvilepute i stedet for et springbrett.

Psykologisk trygghet er ikke brutal ærlighet

At folk sier ting rett ut, betyr ikke nødvendigvis at det er trygt. Psykologisk trygghet handler ikke bare om at sannheten kommer fram, men også om hvordan den kommer fram. Ærlighet uten respekt eller omtanke bygger sjelden trygghet.

Psykologisk trygghet er ikke personlighet

I ulike relasjoner vil du kunne oppleve ulik grad av trygghet. Psykologisk trygghet oppstår ikke bare i individet, men i møtet mellom mennesker. Personlighet kan farge hvordan vi går inn i situasjoner, men atferden vår vil i stor grad styres av hvordan vi forventer å bli møtt.

Psykologisk trygghet er ikke fravær av ansvar

Å ha rom for å gjøre feil, betyr ikke at alt er greit. Hvis psykologisk trygghet tolkes som at alle skal få si hva de vil, akkurat slik de vil, eller at ingen skal holdes ansvarlige, undergraves selve poenget. Psykologisk trygghet fungerer best sammen med tydelige forventninger, respekt for andre og vilje til å bruke tryggheten konstruktivt. Psykologisk trygghet er med andre ord viktig, men ikke nok i seg selv.

Forfatteren Bård Fyhn på lanseringen av boken ‘Psykologisk trygghet i det norske arbeidslivet’. Foto: Siri Løkting Carlsen

Hva utfordrer psykologisk trygghet?

Psykologisk trygghet utfordres på flere nivåer i organisasjoner, men i bunnen ligger ofte noe svært menneskelig: frykten for ikke å være god nok. Det er ikke bare hva som objektivt kan skje som styrer oss, men hva vi opplever som truende. Vil de tenke at jeg er inkompetent? Blir folk sure? Derfor krever psykologisk trygghet mer enn gode intensjoner. Den krever mot til å stille spørsmålet, innrømme feil eller si noe som kan oppleves risikabelt.

Norsk arbeidsliv har mange gode forutsetninger for psykologisk trygghet. Vi har lav maktdistanse, høy tillit og en sterk tradisjon for medbestemmelse. Likevel betyr ikke det at det oppleves trygt å si det en egentlig mener. Tvert imot kan noen av de samme trekkene virke hemmende. Når likhet står sterkt, kan det bli vanskelig å skille seg ut. Når konsensus er idealet, kan uenighet fort kjennes som brudd på en sosial norm. Og når harmoni og hensynsfullhet verdsettes høyt, kan folk gå omveier i stedet for å ta ting direkte med hverandre.

En annen utfordring er at psykologisk trygghet ofte omtales som noe et team enten har eller ikke har. Det kan gjøre det lett å anta at dersom noen i teamet opplever høy trygghet, så gjelder det alle. Men psykologisk trygghet kan oppleves svært forskjellig mellom mennesker i det samme teamet eller ledergruppen. Derfor handler psykologisk trygghet ikke bare om hva som skjer i teamet, men også om hvordan vi som individer tolker situasjoner, beskytter oss selv og bygger trygghet i oss selv.

Psykologisk trygghet er dessuten ferskvare. Den oppstår ikke én gang for alle. Tvert imot kan psykologisk trygghet variere betydelig over tid. Tryggheten bør forstås som noe som kontinuerlig bygges og svekkes i samspill mellom mennesker. Tiden bygger ikke psykologisk trygghet – det er det mennesker som gjør.

Hvordan skape psykologisk trygghet?

Skal psykologisk trygghet vare over tid og komme flere til gode, må den bygges gjennom konkrete praksiser i hverdagen. Fire typer praksiser, med huskeord SKAP, er særlig viktig:

Støtte hverandre

Psykologisk trygghet styrkes når mennesker opplever at andre vil dem vel. I praksis handler det om å invitere hverandre inn, oppmuntre til bidrag og møte spørsmål og usikkerhet på en måte som gjør det lettere å prøve igjen.

Kjenne hverandre

Der vi bygger relasjoner, inkluderer alle og bruker tid på å forstå hverandres bakgrunn, styrker grunnlaget for psykologisk trygghet. Det betyr ikke at alle må bli bestevenner, men at det finnes nok kontakt og tillit til at ulikheter ikke automatisk oppleves som trusler.

Avklare med hverandre

Psykologisk trygghet bygges ikke bare i relasjoner, men også i tydelighet. Der uklare forventninger skaper utrygghet, kan forutsigbarhet gjøre det lettere å bidra. Derfor trenger vi å avklare mål, roller, spilleregler og hva som faktisk forventes av hverandre.

Prestere sammen

Når vi opplever mestring og framdrift sammen, bygger det psykologisk trygghet. Det blir lettere å bidra når en kjenner at samarbeidet virker, at innsatsen betyr noe, og at en ikke står alene i utfordringer.