Sara Lidman

1923 - 2004

Sara Lidman (1923–2004) debuterte i 1953 med romanen Tjärdalen, og skrev siden en lang rekke romaner, skuespill og reportasje- og rapportbøker.

Multelandet (på norsk i 1956) var den første av en rekke brede, episke skildringer fra det fattige västerbotniske skogbrukersamfunnet. Rapport fra Hanoi (på norsk i 1966) og Gruve (på norsk i 1969) er eksempler på hennes mer direkte samfunnsengasjerte bøker. Det solidaritetskravet som stilles i Lidmans bøker, gjør dem tidløse og dype på samme tid, i en uavviselig og allmennmenneskelig selvfølgelighet som taler de mest utsattes sak. I 1977 vendte hun tilbake til Västerbotten-miljøet med en fembindskrønike som rommer Din tjener hører (1978), Vredens barn (1980), Nabots sten (1982), Den vidunderlige mannen (1983) og Jernkronen (1987). I 1997 ga Gyldendal ut Livsens rot, som viderefører historiene fra disse bøkene. Det er kollektivskildringer som starter i 1870-årene og føres fram til 1890-årene. I 2001 ga Gyldendal ut Uskyldens øyeblikk, som slutter seg til rekken av disse bøkene som er blitt kalt "Jernbaneeposet" – men den kan godt leses som en frittstående roman. Lidman fikk Nordisk Råds litteraturpris i 1980 for romanen Vredens barn.
Utgivelser på norsk
Multelandet. Roman 1956
Linda. Roman 1959
Mistelteinen. Roman 1961
Jeg og min sønn. Roman 1962
Rapport fra Hanoi. Dokumentar 1966 (Pax)
Gruve. Dokumentar 1969 (Pax)
Marte, Marte og andre tekster. 1971 (Pax)
Din tjener hører. Roman 1978
Vredens barn. Roman 1979
Nabots sten. Roman 1982
Den vidunderlige mannen. Roman 1984
Jernkronen. Roman 1987
Livsens rot. Roman 1997
Uskyldens øyeblikk. Roman 2001
Skrevet om Sara Lidman
Birgitta Holm: Sara - i liv och text. 1998. (Bonniers)

Utgivelser