Mo Yan

Vinner av nobelprisen i litteratur 2012, og oversatt til en rekke språk.

Interessant og meget aktiv kinesisk forfatter som har hatt stort gjennomslag i Vesten de senere årene.

Mo Yan er psevdonymet til den kinesiske forfatteren Guan Muoye, f. 1955 i Gaomi i Shandong-provinsen, der han fremdeles bor, og der de aller fleste av bøkene hans foregår. Mo Yan betyr «ikke snakk», et lett ironisk  navn på en forfatter med mer enn 30 bøker bak seg. Mo Yan vervet seg til Folkets frigjøringshær i 1976.

I Vesten ble han kjent for den boken som ble filmatisert som Red Sorghum (Rød durra) - en poetisk og ganske voldelig film. Den ble gitt ut på norsk som Rødt korn (1995 og senere).  Men det var Big Breasts and Wide Hips (1996) som for alvor gjorde ham internasjonalt kjent. Life and Death Are Wearing Me Out kom ut på norsk våren 2010 som Livet og døden tar rotta på meg, oversatt av Brit Sæhtre. Den bekreftet posisjonen hans som en av de kontroversielle, men virkelig respekterte kinesiske forfatterne.

Store bryster og brede hofter kom på norsk i Brit Sæthres oversettelse 2011, og høsten 2013 foreligger Frosker, en rå roman om den kinesiske ettbarnspolitikken. 

 

 

Intervjuer

 MO YAN

Intervju, Inger Bentzrud, Dagbladet

Mo Yan regnes avmange som Kinas største nålevende forfatter. Han blir en sentral figur vedårets bokmesse i Frankfurt. Snart kommer hans Kina-krønike på norsk

Tittel:

Utslitt av liv og dødi Kina

Inger Bentzrud

ibe@dagbladet.no

BEIJING (Dagbladet): Daforfatteren Mo Yan ble bedt om å være frontfigur og talsmann i Kina for en kjentPC-produsent, takket han nei, fordi han skriver raskere med penn og papir:

- Bill Gates likerikke det jeg nå skal si: Maskiner har ingen lidenskap. Jeg skrev på computer ifem år, før jeg vendte tilbake til kalligrafien. Først da – idet hånden ogpennen smeltet sammen – kom skrivegleden tilbake til meg. Jeg skrev denneromanen på 43 dager.

Mo Yan holder den 540sider lange engelske utgaven av ”Life and Death Are Wearing Me Out” i hendene.Han legger raskt til: - Men det tok meg 43 år å planlegge den.

DEN 54 ÅR GAMLEkinesiske forfatteren Guan Moye - Mo Yan er et kunstnernavn og betyr ”ikkesnakk” - regnes av mange som Kinas største nålevende. Han bor, skriver og utgisi Kina, og alt han produserer er dypt plantet i det kinesiske jordsmonnet.Romanen ”Rødt korn” fra 1985, som ble filmatisert av Zhang Yimou, omtales oftesom ”post-Mao-Kinas gjennombruddsroman”.

Mo Yan karakteriseresogså som Kinas svar på Gabriel Garcia Marquez, og hentydningene til Marquez’”Hundre års ensomhet” har tiltatt ytterligere etter Mo Yans to storeKina-krøniker ”Big Breasts & Wide Hips” (1996) og ”Life and Death AreWearing Me Out” (2006). Her skildres Kinas dramatiske utvikling fraQing-dynastiets fall på begynnelsen av 1900-tallet til våre dagers nyrike,totalitære reform-Kina, fortalt som burleske familiesagaer. Krig, opprør,sultkatastrofer, revolusjoner, terror og tvang er filtrert gjennom enkeltmenneskerssanseapparat. Eller dyrs.

- Dette er skikkelserfra det virkelige livet, mennesker og dyr som har levd med meg i alle disse årahelt fra barndommen. Lan Lian pleide å komme med en liten kjerre til skolen vårog selge ting, forteller Mo Yan.

LAN LIAN, eller ”BlueFace” i den engelske utgaven, er en av hovedpersonene i ”Life and Death AreWearing Me Out.” Han har fått navnet på grunn av et mørkt fødselsmerke somdekker halve ansiktet. Dessuten er han det revolusjonære ”nye” Kinas staeste ogsiste individualist.

- Dette var ifolkekommunenes tid da alle bøndene måtte underlegge seg kollektivbruk og levehalvmilitære liv styrt av landsbysjefens gonggong. Det var signaler for å gå utog jobbe og signaler for å gå hjem, og man måtte ha tillatelse for å gå påmarkedet. Fra 1949 hadde denne mannen klamret seg til sin lille jordlapp,nektet å la seg kollektivisere selv om sønnene og døtrene lot seg presse. Sombarn delte jeg alle andres oppfatning av denne mannen som en småstein imaskineriet; bakstreversk, konservativ og kontrarevolusjonær. Men han holdt påsitt helt til Kulturrevolusjonen kom i 1966. Da kunne han ikke ta det lenger oghengte seg. Denne figuren har alltid blitt hos meg; jeg visste at jeg en dagville skrive om ham. Nå er han blitt en av hovedpersonene i boka mi, sier MoYan.

I ROMANEN somskildrer Kinas historie fra begynnelsen av forrige århundre, ”Big Breasts &Wide Hips”, er hovedpersonen en kvinne som altså har levd et liv med bådebundne føtter og med hammer, sigd og Maos lille røde.

I ”Life andDeath”-romanen, der handlingen konsentrerer seg om siste halvdel av forrigeårhundre, er ”hovedpersonene” dyr. En rik bonde som blir henrettet på grunn avsin jordeierstatus, blir reinkarnert seks ganger. Først som esel, deretter somokse, gris, hund, ape og til slutt, i år 2000, som en liten gutt med digerthode og stort fortellertalent

- Min fortellingstarter 50 år tidligere; den begynner og slutter med samme setning, som ensirkel. Bøndenes liv i Kina har vært som en sirkel i disse åra. Jorda de eideble først kollektivisert og så redistribuert til dem. Jeg har valgt å se denneforandringen med dyrs øyne. Først lot jeg dyra får menneskelige trekk, men jegmerket at de ville hoppe ut av hammen og overta som ekte dyr. Jeg trives bestnår jeg skriver om dyr, og egentlig har jeg dypere følelser for dyr enn formennesker, sier Mo Yan.

Han er oppvokst blantdyr, som grisepasser i barndommen, i landsbyen Gaomi i Shandong-provinsen.Gaomi er alltid åstedet i romanene hans:

- Jeg ble sparket utav skolen etter fjerde klasse og ble satt til å passe sauer og geiter. I fem årlevde jeg mer blant dyr enn mennesker. Derfor vet jeg at du ikke skalundervurdere griser. Du tror ikke man kan gjete griser, hva? Jeg skal si deg atgriser er smartere enn mennesker. Er du i stand til å finne søtpoteter somvokser fem fot under jorda?

MO YANS oversetter,den amerikanske litteraturprofessoren Howard Goldblatt, sier at Mo Yan ”aldrihar møtt et adjektiv han ikke elsker”. Han sier også at Mos nyeste roman, ”Tan Xiang Xing”, som muligens skalfå den engelske tittelen ”Death by Sandalwood”, er en pinefull utfordring foren oversetter og dessuten ganske annerledes enn alt Mo Yan har utgitt før.

- Men jeg vil da ikkegjenta meg selv, sier Mo Yan. – Som forfatter må jeg forsøke å være innovativ,både i språk, struktur og form. Av kinesiske kritikere har jeg fått kjeft for åha for mange grammatiske feil i den nye romanen. Men jeg har helt bevisst bruktfolkelig dagligspråk og dessuten en lokal dramaform fra mine hjemtrakter. Jegeksperimenterer med en stil som ligger i krysningspunktet mellom drama ogroman. Historien har tre deler – hodet til en føniksfugl, magen til en gris oghalen til en leopard – og slik bruker jeg elementer fra den lokalfolkedramatikken som er både muntlig, livlig og lite stilisert. Det har i hvertfall ingenting med korrekt gramatikk å gjøre, sier Mo Yan.

Gjennomgangstemaet iden nye boka er henrettelser og den gamle kinesiske tradisjonen rundtoffentlige henrettelser som folkeforlystelse. Det var drama forlokalbefolkningen, hele byen kom for å se på. Mo Yan beskriver forbrytere somsynger opera før selve henrettelsen og publikum som jubler og klapper når dendødsdømte synger at om 20 år kommer han tilbake som en annen, grei fyr.

- Jeg skriver ikke dettefor å reise noen debatt om dødsstraff. Jeg bruker det bare for å fortelle noeom menneskets eksistens. Kritikerne sier at det virker forrående. Men tro meg,jeg tør ikke drepe en kylling engang. Jeg skriver heller ikke dette for å hengeut kinesere, for skikken fantes jo også under den franske revolusjonen, der detvar faste plasser rundt giljotinen hvor rike damer kunne skrike og besvime. Jegmener bare at som ansvarlig forfatter kan jeg ikke sky temaer som dette, sierMo Yan.

GJEMT BAK historiskehendelser og gamle tradisjoner handler Mo Yans romaner umiskjennelig om våredagers tendenser. Burlesk humor og tilløp til magisk realisme stenger heller ikke for brutaliteten som alltid ligger ibunnen av Mo Yans beretninger.

Han tolereres stortsett av de kinesiske sensurmyndighetene. Men i tida rundtTiananmen-demonstrasjonene i 1989 ble romanen ”The Garlic Ballads” fjernet frabutikkhyllene. Den var utgitt året før og handlet om bønders opprør motkorrupte, lokale ledere.

Siden er det kanskjeMo Yans hang til satiriske omskrivninger som har reddet ham. I dag er han såprisbelønnet både nasjonalt og internasjonalt at han kanskje er blitt urørlig?

 2009

Sitat: ”I fem årlevde jeg mer blant dyr enn mennesker. Derfor vet jeg at du ikke skalundervurdere griser.”

 

 

 

Mo Yan Høyoppløst bilde

Foto: Sylvia Li-chun Lin

Utgivelser