I midten av juli kom Trude Marsteins første roman på seks år, Så mye hadde jeg. Her møter vi Monika. 
Hun er 13 år og vet at alt hun opplever, en gang skal tilhøre en annen tid. Hun er 27 år og elskerinnen til en eldre professor. Hun er 37 og bor sammen med Geir, de har fått Maiken, som suger rytmisk på smokken og har en stripe bar hud i bakhodet. Hun er 46 år, har et uthus fullt av kranglevorne høner og tenker at livet består av håpløse forsøk på sammenføyninger. Hun er 52 og møter morens ansikt i speilet over grønnsaksdisken i dagligvarebutikken. 
Så mye hadde jeg er en roman om den aldri hvilende lengselen etter et liv rikt på tilhørighet, lidenskap og mening – men også om følelsen av at alt glipper, at ingenting kan holdes fast, at man kanskje verken vil eller klarer å høre sammen med noen.

Anmelderne har ikke spart på superlativene. 
«Hvorfor lese romaner? Svaret kan være Trude Marstein Så mye hadde jeg», skriver Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv. 
«Med ei stram og finurleg form og med påtakeleg smarte observasjonar viser forfattaren at ingenting menneskeleg er henne framand. Så mye hadde jeg er ikkje berre Trude Marstein på sitt aller beste, men nok ein av årets sterkaste romanar.» skriver Margunn Vikingstad i Morgenbladet.