Underliv
«Vatne har alltid vært vittig, men med Underliv har en ny energi kommet inn i forfatterskapet. Denne gang ler jeg, og får stadig lyst til lese høyt fra romanen, for liksom å smake på språket, som oser av lystbetont overskudd.»
«Det er fornøyelig å følge Arnstein oppvåkning. Forholdet til kona er også bra skildret. Bygdesamfunnet kan forfatteren åpenbart mye om. (...) Sannsynligvis har forfatter Bjørn Vatne hatt mye moro av å skrive denne boka. (...) Jeg humra over mange beskrivelser og formuleringer, men samtidig: «Underliv» sier noe viktig om en mannlig midtlivskrise i en liten sunnmørsbygd. Og forholdet mellom Arnstein og Lindis kan mange lære noe av.»
«Vatne har på et radikalt og billedrikt bokmål – jeg rødma som en gravenstein i septembersola – skrevet en friskt fabulerende og frekt reflekterende, overskuddspreget og handlingsdrevet roman. Men selv om forfatteren tilsynelatende ikke har andre ambisjoner enn smått satirisk å underholde leseren, som jo også er en kunst, og han med språklig driv og virtuositet påfører leseren stadige latterkuler, er her også agg og slagg knyttet til bygd og by og samfunnsutvikling, og en innsikt i mannlig midtlivskrise, som gir teksten en dypere dimensjon og et underliggende alvor som strekker seg ut over den rene komedien.»
«(...) det er det rent språklige ved Vatnes «Underliv» som setter gnist i tennpluggene her i gården. (...) Uansett er det noe ekstremt opplivende ved det verbale kjekkaseriet til Vatne, som for meg er mer verdt enn hundre sensible samtidsforfatteres eksperimenter med å finne opp et nytt litterært språk. Det er fullt mulig at «mannlig overgangsalder» hos undertegnede arter seg som en ny pubertal fase, men det er sjelden jeg ler så godt som her.»
«Underliv er ein handlingsmetta og eigentleg overraskande lang roman. Vatne går ikkje rundt grauten, men han plaskar ganske lenge rundt i den same brennsnuten (…) Slik kjem han seg under huda på, vel, not all men, men truleg ganske mange av arten. At romanen aldri blir kjedeleg handlar utvilsamt om det språklege overskuddet Vatne fyller nær sagt kvar setning med.»