Kanskje det er mitt hjerte
Om litteratur og moderskap
Kanskje dette er moderskapets virkelige sorg, at vi mister barna våre dag for dag. De kommer aldri tilbake.
Da Kristin Vego ble mor til en liten datter, klarte hun i lang tid ikke å skrive skjønnlitteratur. I stedet vendte hun seg mot romanene og novellene hun elsker, for å prøve å forstå hva det er som gjør dem så enestående. Hva gjør en litterær tekst god? Hva er forfatterens metode? Vevd inn i Vegos egne tekster om å skrive og å lese er erfaringen av moderskap, fra fødsel og frem til barnets ettårsdag. I et langessay utforsker hun forholdet mellom mødre og døtre, slik det skrives frem av blant andre Marlen Haushofer, Elena Ferrante, Kazuo Ishiguro og Rachel Cusk.
Kanskje det er mitt hjerte er en undersøkelse av hva litteratur kan være, og samtidig en livsnær skildring av det første året av en mors liv med et lite barn.
«Eksistensielt og intelligent om det å bli mor. … Den «vanskelige, mirakuløse og helt vanlige» erfaringen det er å få barn legges under lupen i Kristin Vegos essaybok «Kanskje det er mitt hjerte». Den dansk-norske forfatteren har tidligere utgitt to skjønnlitterære bøker, men er også kjent som en innsiktsfull kritiker. … Perspektivet er mildt og undersøkende, og hun er opptatt av den eksistensielle og kroppslige opplevelsen det er å bli mor slik den er beskrevet i litteraturen. Hennes litterære smak trer fram: Hun har sansen for det drømmeaktige, gåtefulle. Særlig er hun opptatt av erindring, og av lesing og skriving som måter å holde fast ved det som renner ut mellom fingrene våre. Å få barn er å entre en tilstand av tap – barnet vokser ut av magen din, armene dine, fanget ditt, huset ditt. «Kanskje dette er moderskapets virkelige sorg, at vi mister barna våre dag for dag. De kommer aldri tilbake», lyder en linje som siteres fra Marlen Haushofer. Vego gir rom til en dobbelthet: På den ene sida er forholdet mellom mor og barn intenst symbiotisk. På den andre sida må det innebære en respekt for barnets egenart som individ.»
«… en klok bok om lesing, skriving og morskap. … Vego er en formidabel formidler og åpner nye sider ved bøker jeg kjenner fra før, eller gjør meg nysgjerrig på bøker jeg ikke kjenner like godt. … Her er ingen gråtkvalte beskrivelser av bleieskift og amming, ensomhet og nattevåk. Vegos essayistiske bok er ikke en beskrivelse av alle de nye erfaringene, men et forsøk på å forstå dem. ’Kanskje det er mitt hjerte’ er noe så storslått som et skrivende, lesende og tenkende menneskes genuine forsøk på å orientere seg på nytt, og det er en glede å være med på erkjennelsesreisen.»