Blomsterdalen
Hva heter jeg? Jeg har ikke noe navn, jeg er bare et tall.
Hun opplevde det første selvmordet da hun var bare tretten år gammel. Selv vil hun begraves mellom de høye fjellene i den østgrønlandske byen Tasiilaq, hvor de navnløse gravene på kirkegården i Blomsterdalen er dekket med blå, røde og rosa plastblomster som stille skrik i den hvite snøen. Hun har en kjæreste hun elsker, en omsorgsfull familie, og hun er nettopp kommet inn på universitetet i Århus. Verden ligger åpen for hennes føtter, men ingenting føles riktig. Den lukker seg stadig tettere rundt henne, og en nedtelling begynner.
Blomsterdalen er en hardtslående og fandenivoldsk, men også gripende og poetisk roman om tilhørighet, kjærlighet, vennskap og sorg – og om å leve i et samfunn hvor ingen snakker om de døde.
«Kraftfullt om kjærlighet og selvmord.»
«Årets nordiske gjennombrudd. Med utgangspunkt i dyster selvmordsstatistikk har grønlandske Niviaq Korneliussen skrevet en varm og usedvanlig rik roman som går rett til kjernen av vestlige debatter om identitet og marginalisering.»
«Plottet er tragisk, men romanen likevel vital, bittersøt og underholdende …»
«Suveren roman …»
«I sin nye roman angriper Niviaq Korneliussen Grønlands høye selvmordsrate ømt og aggressivt, originalt og knivskarpt.»
«Niviaq Korneliussen har skrevet en viktig, nesten uutholdelig roman om grønlandsk ungdom og selvmordskultur.»
«Et eminent opprop, som man leser stadig mer febrilsk og beklemt etter hvert som fortellingen sirkler inn … Nå er Blomsterdalen kommet ut. Den kommer til å bety noe.»