De kaller meg ulven
De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt. Likevel står så lite igjen etter dem. Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo.
Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet. Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.
«Suveren forteller!»
«Varmt og sårt portrett. »
«Zeshan Shakar har skrevet sin beste bok. »
«… intet øye forblir tørt. »
«… blikket for det representative er typisk for sosiologi-utdannede Zeshan Shakar. Det har han til felles med årets nobelprisvinner i litteratur, Annie Ernaux. […] Det er noe inkluderende, ja nærmest folkekjært, over disse bøkene. Blodet strømmer friere gjennom årene. De kaller meg ulven er en litterær bypassoperasjon som vil glede mange. »
«Bugner av ømhet og vemod. »
«Zeshan Shakar overgår seg selv med De kaller meg ulven. (…) ikke bare interessant, men også dypt bevegende. »
«Zeshan Shakar er tilbake som nyskapende språkarbeider. Varmt og sårt portrett av en far som er i ferd med å forsvinne. »
«… en lavmælt, bevegende fortelling om oppvekst mellom to kulturer. »
«Zeshan Shakar skriver friere og mer levende i sin tredje roman. (…) Han har timing, følsomhet for de små tingene, evne til å gjengi ulike språklige typer. »