Passasjeren
Mississippi, 1980: Klokken tre om natten ikler Bobby Western seg våtdrakt og dykker ned i et mørkt hav. I et styrtet fly på havbunnen ser han ni døde passasjerer fastspent i setene, med flytende hår og tomme blikk. Den tiende passasjeren og flyets svarte boks er borte.
Etter dette hjemsøkes Bobby Western av politimenn og myndigheter, av spøkelset etter faren som var med på oppfinnelsen av atombomben, og ikke minst av kjærligheten til søsteren som mistet forstanden.
«Rystende mørkt fra mesteren … like full av referanser som en tekst av James Joyce, like mørk som Kafka og fantastisk som Borges … For dem som klarer seg gjennom denne romanens høye terskler og hindre venter stadig nye setninger som gir lynglimt av innsikt, gullmynter nonchalant strødd langs veien. Boka er glimrende oversatt av Knut Ofstad.»
«I en alder av 89 år har Cormac McCarthy sluppet to romaner som med mørk gåtefullhet tar pusten fra leseren ... En litterær begivenhet av de sjeldne … utmerket oversatt av forfatterens faste norske oversetter, Knut Ofstad.»
«Mektig fra mesteren … sidene flyter brutalt og vakkert av gårde; det er setninger her å dø litt for, eller i hvert fall å be om et bedre liv for.»
«Fantastisk og frustrerende comeback ... Cormac McCarthy er tilbake med en sjeldent nydelig skrevet bok om sorg, tap og fortidens spøkelser.»
«Store deler av romanen er dialog, noe som er et av McCarthys varemerker. Den er som vanlig korthugd, smart og kynisk og inneholder ikke sjelden frydefullt overraskende elementer … et språk som flyter på en elv av genuin intuisjon … Geniet hans ligger i at det virker enkelt å skrive som han gjør, men alle som forsøker, vil oppdage at det er alt annet enn liketil.»