Jeg vet ikke, jeg var ikke der
Synes du kanskje
det var litt vakkert
å oppleve noe så viktig
som gjensidig destruksjon
sammen med en du var glad i
du også?
En mor går metodisk til grunne i sitt eget hjem, med sønnen som eneste vitne. Jeg vet ikke, jeg var ikke der er en sjangeroverskridende tekst full av sårbarhet og kraft. En fortelling fra en lys leilighet på Haugerud som gradvis blir mørkere.
«Brutalt dokument over et menneske i forfall. […] Hardtslående og direkte […] Andreas Øverland har mange originale tilnærminger til de harde realitetene i boken. […] Det er blitt en ektefølt tekst du ikke forlater uten å ha fått merker av den.»
«Andreas Øverland debuterer med en sterk og brutalt ærlig bok […] Boken er en mosaikk, et minnearbeid og oppgjør. Den knappe formen, med sprang i tid og gjentakelser innenfor en komprimert motivkrets, understreker monotonien i sykdommen. […] Tekstene veksler mellom denne kliniske presisjonen, poetisk undring og galgenhumor, der entydige svar synes umulige. […] Den er kompromissløs, vond og dirrende konkret – en tekst du ikke legger fra deg uten å kjenne den i kroppen, som en lukt du ikke helt blir kvitt.»
«De beste tekstene i samlingen treffer oppriktig hardt, med en kombinasjon av rå følelser og overraskende billedbruk man må være i overkant blasert for å forbli uberørt av.»