Nattvesener
Kiara og broren Marcus bor alene i et slitent leilighetskompleks i East Oakland. Begge har droppet ut av videregående, og mens broren dagdrømmer om en rapkarriere, leter Kiara etter en jobb. Husleia er fordoblet, og i tillegg tar hun seg av den ni år gamle nabogutten.
En kveld blir hun feilaktig tatt for å være prostituert, og snart er hun yndlingsjenta til en gruppe korrupte politimenn. Hun blir et nøkkelvitne i den største skandalen i Oakland-politiet noensinne, og begynner å øyne håp om en lysere framtid.
Leila Mottley var bare atten år da hun skrev Nattvesener, og med den ble hun tidenes yngste nominerte til Bookerprisen. New York Times har utropt henne til et av årets største litterære talenter, og boka er plukket av Oprah's Book Club. Nattvesener er en stilsikker, vakker og gripende fortelling om et liv på ville veier. Om styrken og omsorgsevnen som kan bo i et ungt menneske med alle odds mot seg.
«En hjerteskjærende fortelling om håp og om å overleve.»
«… rå sosialrealisme ... Et mektig vitnesbyrd om politiets potensielt dehumaniserende arbeid i marginaliserte samfunn. »
«Mektig og vakkert ... En hjerteskjærende historie om en svart kvinnes motstandskraft.»
«En sensasjon … Mottley lykkes sjeldent godt i å beholde Kiaras perspektiv gjennom boka. Det grusomme og ydmykende får ikke større plass enn Kiara selv vil gi det, i en slags nummen fortrengning av marerittet … en roman med varme, sterk innlevelse og et nesten lyrisk språk … Å oversette denne særegne kombinasjonen av nærmest poetisk prosa og røft gatespråk må ha vært en stor utfordring. Hilde Stubhaug løser oppgaven godt. Kiara blir en skikkelse vi husker, en usynlig skjebne gjort om til et synlig menneske.»
««… ein sosialt intens samtidsroman om fattigdom, prostitusjon og politikorrupsjon, og om å vekse opp med overvekt av ansvar og motbør på skuldrane sine … styrken [spring] ut frå Kia sjølv, frå nærleiken til livsverda hennar, som Mottley skildrar på ein gatesmart måte, med medvit om ‘det hellige i å være ung’, som det heiter her, men også med medvit om det brutale ved å bli vaksen før tida. Vi kjem under huda på Kia, og kan mest kjenne asfalten under beina der ho går.»
«En forbløffende romandebut. Pur unge Leila Mottley skriver med en autoritet langt mer erfarne forfattere kan misunne henne … I en stil som er både rå og poetisk, viser Mottley frem en skikkelse som slåss med det hun har … I fyndige passasjer, godt tatt hånd om av oversetter Hilde Stubhaug, kan Mottley på en-to-tre manifestere hvor farlig dette livet på gaten er … Wow!»