Den afrikanske farmen

Karen Blixen (1885–1962) bodde nesten tjue år i Afrika, store deler av tiden på en kaffefarm i Kenya, ved foten av fjellet Ngong. Erindringsboka hennes om disse årene, Den afrikanske farmen, er et av skandinavisk litteraturs klassiske verk. Her foreligger det i ny, norsk oversettelse, mer enn sytti år etter at det kom ut første gang i 1937.

Årene på farmen var de rikeste i livet hennes. Skildringene av den utrolige naturen, dyrene og de innfødtes liv utgjør boka. Historiene om Kamante, den lille, mørkhudete kikuyu-gutten hun helbreder, om antilopen Lullu og om alle de andre som kommer og går på farmen, somaliere, masaier, europeiske jegere og vitenskapsmenn, blir til et varmt og frodig bilde. Ekteskapet med den svenske baron von Blixen og det stormende forholdet til elskeren Denys Finch Hatton, og hans tragiske skjebne, danner rammene om fortellingen. Først da hun vendte tilbake til Danmark i 1931, begynte hun for alvor å samle stoffet til de store bøkene som skulle gjøre henne til sin tids mest beundrede forteller. Og debuten kom i USA, under pseudonymet Isak Dinesen, med samlingen Seven Gothic Tales (1934) som senere ble til Syv fantastiske fortellinger.

Den afrikanske farmen lå sammen med Judith Thurmans biografi til grunn for Sydney Pollacks Oscar-belønte film om Blixens liv i Afrika, Out of Africa (Mitt Afrika, 1985). Babettes gjestebud ble også filmatisert (1987) og fikk Oscar for beste utenlandske film.

Oversatt av og med etterord av Trude Marstein.

"Den lever med en forunderlig intens varme, fordi den lægger livets atmosfære om både dyr og mennesker, sorte og hvide, natur og civilisation - og mindre beskæftiger den sig ikke med.!"

Hakon Stangerup, Nationaltidende