Til Dancing Boy
Det er ikke første gang jeg tror det er min gutt som uventa dukker opp på Pure Pleasure. Det jeg håper på, er en myk, ensom mann som har lengta etter å bli kjent med meg hele livet. I begynnelsen var Boje veldig hensynsfull, og vi lekte detektiver, begge to, men nå er både han og Thelma lei av å høre meg lengte og å snakke om halvbroren vi vet at Thelma har der ute et sted.
Lizz og Boje driver klinikken Pure Pleasure. Der kan kundene få orgasme ved hjelp av spesialskrevne programmer og avanserte sensorer. De tjener gode penger, bor sammen med datteren Thelma i et fint nabolag, men familielivet er fullt av konflikter og Lizz er rastløs.
Da en ung mann en dag kommer inn på Pure Pleasure og ber om et program der begjæret er rettet mot naturen, blir Lizz full av lengsel. Hun håper den unge mannen er en hun har ventet på å treffe i hele sitt voksne liv.
Et fremtidig og annerledes Norge åpenbarer seg i denne romanen, og Lizz forteller om et liv preget av de uforutsigbare kreftene i seksualiteten og naturen, om lengselen etter nytelse, om feilbarlighet, savn og kjærlighet.
«... et fascinerende fremtidsportrett, der den mekaniske dystopien herjes av lengsel, intimitet og begjær.»
«Ei god bok, med andre ord, som gjør uutslettelig inntrykk. »
«Sara Johnsen setter sanseapparatet vårt under lupen i en velskreven og foruroligende roman. […] Slik skriver Johnsen sammen sorgen, kroppen og naturen; påminnelsene om våre forbindelser til miljøets uforutsigbarhet pipler frem på setningsnivå. Det er virkelig godt gjort.»
«Formidabelt kvinneportrett.»
«Sara Johnsen har med Til Dancing Boy skrevet en usedvanlig idésterk og godt tenkt bok. »
«Sara Johnsens framstilling av kroppen som det mest grunnleggende vilkåret for vår væren i verden er fintfølende, lattermild og søkende.»
«Til Dancing Boy er en sjeldent spennende roman som får leseren til å spørre seg hvilken plass menneskekroppen har i et gjennomregulert samfunn.»
«Uten å ty til billige triks har Til Dancing Boy nærmest "pageturneraktige" kvaliteter. Ja, det er sjelden man ser en så idésterk roman drevet frem av den typen stillegående hestekrefter.»
«Natur og kultur, teknologi og biologi, begjær og død, orden og kaos, alt sammen er forbundet i Lizz sine dragninger: «Det er sånn jeg er, jeg kan ikke slå meg til ro med å la en lyst ligge urørt, uansett hvor ødeleggende den er». Det munner ut i en sterk og intelligent roman som forsøker på svært mye og i stor grad lykkes, ikke minst fordi Johnsen skriver med økonomi og kjærlighet for karakterene sine. Mye har jeg ikke rukket innom her, men det er, som andre anmeldere også har påpekt, portrettet av Lizz som gjør sterkest inntrykk – for hun føles, faktisk, som et helt menneske.»