Den kulturelle nasjonsbygging
William Nygaard
I den unge nasjon som tok fatt på en ny arbeidsdag i 1905 hadde Nygaards parole til å begynne med ingen appell. Nasjonsbyggingen handlet om å bygge landet, legge fosser i rør, utvikle industrien og all den infrastruktur som samfunnet hadde behov for. Litteraturen sto ikke langt oppe på prioriteringslisten, og rykket enda lengre ned da landets økonomi kom i ulage etter første verdenskrig. Da fikk folk annet å tenke på enn å hente sine diktere hjem til gamlelandet. Og derfor tok det tid.
Grunnlaget for det som senere skulle bli omtalt som «hjemkjøpet» ble imidlertid lagt allerede i 1904, da det danske Gyldendal opprettet en liten avdeling i Kristiania, og et par år senere viste muskler ved å overta det norske Alb. Cammermeyers Forlag like foran nesen på William Nygaard! Nå var det danske forlag for alvor etablert på norsk jord, og kampen mot den utålelige litterære avhengighet av Danmark fikk ny næring blant enkelte aktører i norsk bokhandel. Men den norske nasjon forholdt seg aldeles taus.
Fra unionsoppløsningen i 1905 og nesten tyve år fremover ble det gjort flere forsøk på å overta den danske forlagsvirksomhet i Norge, særlig fra William Nygaards side. Men alle forsøk strandet, og isteden kom det danske Gyldendal til å innføre radikale metoder i sin markedsføring under sin nye leder Frederik Hegel d.y., sønnesønn av den store Hegel. I 1918 meldte han sitt forlag ut av Den danske Bokhandlerforening for å få frie tøyler til å opprette en mengde nye utsalgssteder i konkurranse med de danske bokhandlere.
Da han i begynnelsen av 1920-årene ville gjennomføre den samme vekstfilosofi i Norge, kom han straks i konflikt med den kompakte norske bokhandlerstand, som så sitt hevdvunne bokmonopol truet. Nå ble motstanden for alvor rettet mot danskenes innflytelse på det norske bokmarked, og kampen for norsk kulturell selvstendighet gikk inn i sin avgjørende fase.
