Allemannsretten: Hva er reglene for å sette opp telt?

Foto: Mut Hardman / Shutterstock

Hvor er det lov å telte? 

Uten grunneierens samtykke kan man i utgangspunktet telte i utmark. Hovedregelen er at teltoppholdet ikke skal forstyrre beboernes fred. Teltet må uansett ikke plasseres nærmere enn 150 meter fra bebyggelse (friluftsloven § 9).

Hvor lenge kan teltet stå? 

Maksimalt to døgn, hvis man ikke har grunneierens samtykke til å bli lengre. Tidsbegrensningen på to døgn gjelder ikke på høyfjellet eller i områder fjernt fra bebyggelse, forutsatt at oppholdet ikke fører til nevneverdig skade eller ulempe (friluftsloven § 9 annet ledd).

Hva er «områder fjernt fra bebyggelse»? 

Under lovens forberedelse på 1950-tallet ble det diskutert om telting skulle være tillatt i ett eller to døgn. Men det var enighet om at en så streng tidsgrense ikke skulle gjelde i øde strekninger hvor det ville være vanskelig å innhente grunneierens samtykke. I dag kan kanskje uttrykket «fjernt fra bebyggelse» i lys av forhistorien tolkes som «utenfor mobildekning»?

Hva betyr «nevneverdig skade eller ulempe»? 

Helt bagatellmessige ulemper vektlegges ikke, det skal noe mer til. Det er ikke bare grunneierens situasjon som skal vurderes. I en høyesterettsavgjørelse fra 2011 fikk en mann 6000 kroner i bot for å ha teltet 3-4 uker sammenhengene på statskogs grunn. Teltoppholdet var til ulempe for almennhetens friluftsinteresser i området.

Er det lov å telte for andre formål enn friluftsliv? 

Allemannsretten er i utgangspunktet formålsnøytral. Friluftslovens rettigheter kan benyttes til både nærings- og undervisningsvirksomhet, men friluftsliv er det sentrale. Friluftsloven fikk tilføyd en formålsparagraf (§ 1) i 1996, nesten 40 år etter at loven ble vedtatt. I den forbindelse ble det foreslått å forby kommersiell bruk av allemannsretten. Forslaget ble nedstemt. Formålsparagrafen utelukker ikke at allemannsretten benyttes til andre formål enn fritidsaktiviteter.

Hva med skilt i utmark der det står «telting forbudt»? 

Forbud mot telting utenfor tilrettelagte plasser er også en vanlig begrensning. Teltforbud må ha hjemmel i lov eller forskrift, og kan ikke gjøres av grunneieren alene. På offentlige friområder begrenser ofte kommunene teltmulighetene, av hensyn til blant annet sanitærforhold og for at ikke andre brukergrupper skal fortrenges. I Kragerøskjærgården er det forbudt å telte i friluftsområdene. Telting er også forbudt i Fløyen-området i Bergen, og i flere av de kommunale friområdene i Kristiansand. På Langøyene i Nesodden kommune ble det også vedtatt en egen teltforskrift etter mange år med rus og fyll i tilknytning til langtidsteltere.