Når naturfag gir mening!

Trenger man naturfag for å bli kokk? Eller snekker? Klart det! sier Fagfornyelsen, som sørger for at elever på videregående skole får mer relevant og yrkesrettet undervisning.

Omtrent halvparten av alle elever ved den videregående skole tar yrkesfag. Det skal Fagfornyelsen gjenspeile, med nye og mer yrkesrettede kompetansemål. Uansett hvilket program elevene velger skal undervisning og arbeidsoppgaver føles nyttig og relevant – også i naturfag.

Det er et veldig riktig fokus, mener Berit Reitan fra Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo.

- For det første er det viktig at alle elever møter relevans i utdanningen sin. Når de ser nytteverdien i det de skal lære, gir dette en større motivasjon og et bedre læringsutbytte. Elevene på yrkesfag har valgt en utdanning for å bli fagarbeidere, da oppleves det som unødvendig å få et mer generelt grunnlag i allmenne fag, sier Reitan og fortsetter;

- For det andre trenger man i alle yrker naturfagskompetanse for å kunne bli en bedre fagarbeider. Men, det vil naturligvis variere hva slags kompetanse som er nødvendig innenfor ulike yrkesgrupper. Det er for eksempel ikke det samme behovet i restaurantfag som i byggfag.

----

Skal skolen velge nytt læreverk for naturfag? Les mer om vårt naturfagverk, Senit, med egne bøker til hvert programfag på yrkesfag.

----

Berit Reitan jobber med kompetanseutvikling av lærere, og hun har lang erfaring med å utvikle undervisningsopplegg i naturfag. Reitan forstår at det kan være en krevende jobb å tilfredsstille alle behov i en klasse med elever fra ulike programfag. Hun er allikevel ikke bekymret.

- Lærere er genuint opptatt av at deres elever skal oppleve mestring og bli motiverte. All erfaring viser at lærere derfor er svært villige til å implementere temaer og metoder som de ser har positiv innvirkning på elevenes engasjement.

119A5858

Involvering skaper motivasjon

Både elever og lærere vil merke endringene i læreplanen, for de er ganske store. Tidligere hadde alle elever på fellesfag de samme kompetansemålene det første året. Nå er fire av syv kompetansemål programspesifikke, det vil si at de er tilpasset yrkesfaget elevene går på.

- Elevene vil få utfordringer som kan løses på verkstedet, kjøkkenet eller laboratoriet der de skal jobbe. Læreplanmålene fokuserer på utforskende undervisning, og da er det naturlig at elevene får ta flere valg i forhold til tema, dette gir mer eierskap til fagstoffet. Ved å bli involvert i sin egen læring blir de også mer motivert, mener Reitan.

De fleste elever på yrkesfag er ute i praksis i en eller flere perioder det første året på videregående skole.

- I løpet av praksisperioden kan elevene med fordel få i oppgave å utforske og reflektere over en problemstilling som involverer naturfag i eget yrke. Det vil gi en gylden mulighet til å vise relevansen av faget, enten elevene er i kontakt med varmebehandling som kokk eller de håndterer ulike kjemiske stoffer i frisørfaget, forklarer Reitan.

Skaper "wow-øyeblikk"

Det er mange grunner til å være glad i naturfag, skal vi tro Reitan rett. Også elever trigges av ulike ting, og det er det som er så spennende!

Likevel er det noen elementer som gjør faget mer interessant;

- Når temaet er nær elevenes hverdag, blir det lettere å forstå. Snakkes det om ernæring og helse, er det nærliggende å vurdere sitt eget kosthold og livsstil. På samme måte kan det fenge når elevene plutselig oppdager hverdagsfenomener som faktisk er naturfag i praksis. Det er veldig artig når elever ser fysikksammenhenger i arbeidet sitt for første gang!

Det er slike opplevelser Reitan kaller «wow-øyeblikk»; Når faget ikke blir hengende i løse luften – men tatt ned på jorda og gjort om til noe konkret og praktisk.

Samarbeid er viktig

56 timer naturfag på Vg1. Det gir i snitt 90 minutter i uka, og er alt elevene på yrkesfag har av naturfag. Det er ikke veldig mye, men med forsterket fokus på tverrfaglighet i den nye læreplanen er det mulig å snike inn naturfag ved flere anledninger. Stikkordet er samarbeid!

- Det er mye som avhenger av lærerne og samarbeidet de får til på tvers av fag. Ofte har ikke naturfaglæreren elevene i andre fag og da kan det gå lang tid mellom hver gang de møtes. På skoler der lærere samarbeider om tverrfaglige undervisningsopplegg lykkes de bedre med å holde kontinuitet og gi elevene en mer helhetlig forståelse av fagene, opplever Reitan. 

Senit

Naturfag Vg1/Vg3 SF/YF

Senit bygger naturfaglig kunnskap og forståelse, og knytter faget til hverdagsopplevelser, yrkeslivet, nyere forskning og aktuelle samfunnsspørsmål.

Les mer om Senit

Senitnyeutgaver

---

Tips: Tverrfaglige opplegg om bærekraftig utvikling og klesindustrien!

---

Når det gjelder valg av lærebok, er det ofte opp til læreren hva som skal brukes. Læreboken er uansett en maksimumsutgave av fagets innhold, og det er krevende å finne tid til å jobbe med alt.

- Det er mange gode lærebøker med oppgaver, aktiviteter og illustrasjoner, men læreren har fremdeles den største og viktigste jobben med å prioritere hvor fokuset skal ligge, poengterer Berit Reitan.

Nye utdanningsprogram på Vg1 yrkesfag

Høsten 2020 ble antall utdanningsprogram utvidet fra åtte til ti, og det ble innført fire nye utdanningsprogram. De siste læreplanene vil bli fastsatt i løpet av våren 2021, og innføres gradvis fram til høsten 2022.


Viktige endringer for naturfag på yrkesfag:

  • Temaene i undervisningen skal være mer yrkesrettet enn tidligere, med programspesifikke mål.
  • Elevene skal være utforskende og aktive i sin egen læring, og få mulighet til å vise sin kompetanse på varierte måter, og i ulike sammenhenger.
  • Elever som ikke er spesielt teoretisk sterke eller skrivekyndige, kan allikevel ha gode forutsetninger for å lykkes med naturfag. Dette skal de få mulighet til å vise gjennom praktiske oppgaver.
  • Læreplanmålene viser et tydeligere grønt fokus der elevene skal kunne ta miljøbevisste valg av materialer og kjemikaler. I tillegg skal de forstå den praktiske nytten av gjenbruk og resirkulering.
  • Det er et skjerpet fokus på relevans i faget. Litt mindre «oppbygging av molekyler», der det ikke er relevant kunnskap, og heller mer av «Hvordan ta vare på min egen helse?" eller "Hvilke teknologiløsninger er bærekraftig i mitt framtidige yrke?"

Relaterte artikler

Levende graf

Levende graf

I dette undervisningsopplegget skal elevene øve seg på å lese en graf, og sette informasjonen i den, i sammenheng...
Begrepsinnlæring

Begrepsinnlæring

Her finner du et begrepsskjema elevene kan bruke til innlæring av vanskelige begreper i geografifaget.
Halveringsmetoden

Halveringsmetoden

Her kan du lære hvordan du bruker halveringsmetoden for å bestemme nullpunktet til en funksjon.
Vellykket BETT-messe

Vellykket BETT-messe

Verdens største læremiddelmesse gikk av stabelen i London den 23-26 januar, og Gyldendal var på plass, med bl.a....
Rekk opp hånda!

Rekk opp hånda!

Våre favorittpodcastere, Janne og Martin, intervjuer lærer og foredragsholder Simen Spurkland i forkant av SETT-dagene.
Ny versjon av Smartbok

Ny versjon av Smartbok

Om du har lastet ned app-er for å bruke Smartboka uten å være på internett, ber vi deg lese dette: 
Skal du ta fagbrev?

Skal du ta fagbrev?

Skal du utdanne deg i voksen alder?  Kanskje skal du etterutdanne deg og ta et fagkurs? Læremidlene omfatter mange...