Få svar på dine spørsmål om samboerkontrakt

Ny episode av Fagbokpodden

Tonje Nesheim jobber som advokat i Advokatfirmaet Forsberg, og er fast Rettsdata-bruker. I Fagbokpodden som lages i samarbeid med Gyldendal snakker hun blant annet om hvem som bør opprette en samboerkontrakt.

– Det store skjæringspunktet er når man kjøper noe av større verdi sammen. Da bør man ha en avtale på hvordan gjelden skal håndteres, og hva som skjer dersom man går fra hverandre, sier Nesheim i podkasten.

Hun anerkjenner at det kan være vanskelig å se på en person man elsker, og tenke at «deg kommer jeg kanskje til å hate en gang, så vi bør skrive en kontrakt». Mange har problemer med å forestille seg et brudd, og er i tillegg bekymret for at diskusjoner rundt en kontrakt kan føre til konflikt.

– Å skrive samboerkontrakt leder sjeldent til krangel, beroliger Nesheim, og legger til at samtalene rundt avtalepunktene ofte er nyttige i seg selv.

Foto: Advokatfirmaet Forsberg

Tonje Nesheim Foto Advokatfirmaet Forsberg

Samboere med felles gjeld

Mange spørsmål kan dukke opp i forbindelse med skriving av samboerkontrakt. Skal partene betale halvparten av gjelden hver, eller bør brøken være annerledes når den ene tjener mye mer? Hvordan skal bankgjelden håndteres dersom en av partene ikke lenger klarer å betale?

– Husk at hvis en person ikke har råd til å betale, så hefter den andre samboeren for hele gjelden. Man er solidarisk ansvarlig, minner Nesheim om.

Par som ønsker hjelp til å sette opp en samboerkontrakt, kan kontakte en jurist.
Nesheim mener at mange advokater kommer for sent inn i samboerforhold, altså når konflikten først har oppstått.

– Det første spørsmålet vi stiller par som nærmer seg et brudd, er «Har dere skrevet en samboeravtale?» For den avtalen kan kun skrives når man er venner, sier hun til programleder Anders Høglund – Idet paret har blitt uvenner, er det for sent. 

Vanlige feller for samboere

Men hva i gjør man når den ene parten flytter inn i et hjem som den andre allerede eier?

– Det finnes ikke et fasitsvar på hvilken løsning man bør velge i slike tilfeller, informerer Nesheim. – Samboeren kan for eksempel opparbeide seg en gradvis økende eierandel gjennom å betale på boliglånet, finansiere oppussing og lignende. Det viktigste er at man snakker sammen og finner ut hva som passer for dere, og får det ned på papiret.

I podkast-episoden trekkes et velkjent «skrekkeksempel» frem: En kvinne flytter inn i mannens bolig, og bruker tid og penger på oppussing, matinnkjøp og andre løpende oppgaver og utgifter. Når bruddet kommer, har hun ikke betalt noe på boliglånet, og eier dermed ingenting.

– I slike tilfeller kan man ha noen vederlagskrav, men det er svært lite. Kanskje må man gå hele veien til domstolene og få en dom, og det koster gjerne like mye som det smaker, forklarer Nesheim.

I tillegg trekker hun frem et annet, velkjent eksempel hvor hun innrømmer å ha syndet selv:

Et samboerpar bestemmer seg for å kjøpe en felles bil. Mannen henter bilen, og registrerer den på seg. Selv om kvinnen har betalt halvparten, eier han nå hele bilen. Naturligvis med mindre de har skrevet i samboerkontrakten at de eier halvparten hver.

– Min bil står også registrert på min mann, mens gjelden står på meg, ler hun. – Men det lever jeg godt med, for vi har en avtale som sier at vi eier halvparten hver. Hvis ikke, hadde situasjonen vært annerledes.

Finnes ingen samboerlov

For gifte par gjelder ekteskapsloven, mens samboere ikke har en egen lov som sikrer partenes rettigheter. Dette går Nesheim nærmere inn på i podkasten.

– Det finnes ikke et sikkerhetsnett for samboere. Samboere arver ikke hverandre, men har man felles barn kan man arve litt og ha rett til å sitte i uskifte. Med andre ord kan man fortsette å bo i huset så lenge man lever, selv om barna arver det. Slik utsettes arveoppgjøret til begge er borte, forklarer hun blant annet.

For samboere uten barn er det verre. Da vil den avdødes foreldrene eller søsken sannsynligvis arve alt.

Ikke nødvendig med vitner

I løpet av podkast-episoden, kommer Nesheim med et tydelig budskap: Alle samboere bør ha en kontrakt som sier «det vi kjøper når vi er sammen, eier vi halvparten av hver.» Man kan naturligvis velge en annen brøk.

– Få i tillegg med hvem som eier hva, og signerer begge to. Dere trenger ikke vitner, sier Nesheim.

Skulle noe viktig endre seg etter at kontrakten er skrevet, kan den alltid endres. Kanskje oppdager du at partneren din ikke er like økonomisk ansvarlig som du trodde, eller dere får barn sammen, eller innser at det nærmer seg et brudd? Men, det forutsetter at begge er enige i endringene. Én part kan ikke endre eller trekke seg fra avtalen.

– Vi pleier derfor å skrive at avtalen gjelder til «begge to er enige om at den ikke gjelder lenger,» avslutter Tonje Nesheim.

Fagbokpodden er laget i samarbeid med Nettavisen. Programleder er Anders Høglund. 

Relaterte artikler

Podkast: Det norske samfunn

Podkast: Det norske samfunn

"Det er godt for studentene å ha en norsk kilde, ikke bare en amerikansk lærebok," sier Lise Kjølsrød. Hun er...
Podkast: Cross Cultural Kids

Podkast: Cross Cultural Kids

Flytteerfaringer og påvirkning fra flere kulturer gir tilgang til mye viktig kunnskap, noe som er utgangspunktet for...
Podkast: Bostedsløs i Norge

Podkast: Bostedsløs i Norge

Dette er et gjenhør med en av Fagbokpoddens mest populære episoder, hvor forsker Evelyn Dyb forteller om politikken...