Gamle og betente hemmeligheter blir også avdekket i årets krim, Iskald, bok nummer to i serien. Norseman Xtreme er i gang, verdens tøffeste og desidert kaldeste triatlonkonkurranse. Den lokale lensmannen Bengt Alvsaker er én av 250 nervøse utøverne som hopper i den mørke, iskalde fjorden. Men da han og de andre svømmerne har kavet seg i land i Eidfjord for å hive seg på syklene, ligger en skikkelse livløs igjen i vannet. Og det blir snart åpenbart at det ikke var en ulykke. Bengt Alvsaker og hans team står foran sin hittil mest kompliserte sak.
Men hvordan jobber Agnes Lovise Matre?
Når du sitter der med blanke ark, hvordan kommer du i gang? Hvor kommer første setning fra?
– Fra jeg får en idé til første setning kommer, går det litt tid. Det er viktig for meg å få belyst noe viktig, gjerne tabuer, i bøkene mine. Derfor driver jeg en del research før jeg går i gang med boken. Når jeg har et grovt synopsis i hodet, begynner jeg å planlegge. Da skisserer jeg alle scenene i romanen fra begynnelse til slutt. Så når jeg så sitter der med blanke ark og skal begynne å skrive, går det ofte av seg selv. Jeg elsker denne kreative fasen hvor jeg kan dikte og fabulere og leve meg inn i karakterene mine.
Hvor mye vet du om hvor du skal før du begynner å skrive?
– Jeg vet omtrent alt før jeg begynner å skrive, men det skjer ting underveis i prosessen. Karakterene mine gjør ting som jeg ikke hadde forutsett, som igjen får innvirkning på handlingen, men her gjelder det å ha tunga rett i munnen. I krim kan en floke til trådene om en begynner å rote for mye med den opprinnelige planen. Hele veien i planleggingsfasen legger jeg inn små detaljer som for en leser kan virke bagatellmessige, men som, når handlingen skal nøstes opp og løsningen avsløres, er helt avgjørende.
Hvordan gjør du research?
– Jeg elsker å drive research. En god del gjøres i forkant, men også underveis i prosessen. Jeg ringer ned min søster som er kriminalteknisk etterforsker ved politiet i Sør-Vest politidistrikt. I Iskald fikk jeg bruk for min bror som er sjøkaptein, en lærerkollega som jakter mye og kan alt om våpen og slakting av dyr. Jeg har ellers et stort nettverk og er ikke redd for å bruke det. Det viktigste er bakgrunnsstoff for tema i bøkene mine. I forkant av Kledd naken, som handler om voldtekt, hadde jeg noen tøffe samtaler med kvinner som har opplevd dette. I forkant av Skinnet bedrar fikk jeg høre historien til Nina fra Haugesund som vokste opp under forhold vi andre ikke aner rekkevidden av. I Iskald tar jeg blant annet for meg spilleavhengighet. Der var det ikke lett å få folk i tale. Det er viktig for meg at temaene jeg belyser, beskrives slik det fortoner seg for dem som står midt oppi det.