En realitetsorientering om norsk økonomi | Gyldendal
En realitetsorientering om norsk økonomi
I «Vårt rike land. En realitetsorientering om norsk økonomi» går Øystein Olsen og Eivind Thomassen i rette med dommedagsfortellingene om Norge. Her gir de bakgrunnen for hvorfor de har skrevet denne boka.
Tekst: Øystein Olsen, Eivind Thomassen
Publisert
Norsk økonomi er i endring. De siste årene har en strøm av dramatiske begivenheter rullet inn over oss: krig, pandemi, strømkrise, dyrtid. Den fredelige verdenen vi kjente, preget av den kalde krigens slutt på 1990-tallet, av globalisering, økt handel og fred, er forvandlet. Lille Norge, det styrtrike oljelandet i utkanten av Europa, er brakt ned på jorden igjen. Vi tjener stadig på forunderlig vis eventyrlige summer på olje og gass, som verdensbegivenhetene stadig presser opp prisene på. Oljefondet er større enn noen gang. Men foran oss aner vi slutten på oljeeventyret. Kronekursen er jekket ned. Rikdommen har endret karakter. Annerledeslandet er i ferd med å normaliseres.
Vårt rike land
En realitetsorientering om norsk økonomi
For de fleste av oss har endringene grepet direkte inn i privatøkonomien. Sydenferiene våre er blitt dyrere. Billige polske håndverkere og blide svenske servitører er ikke like synlige i arbeidslivet. Lønnen spises opp av høyere rente og av at maten blir dyrere og dyrere. De svakeste blant oss har det utvilsomt vanskeligere enn før.
Har den norske flaksen snudd? Og hva er i så fall årsaken? Vel foregår det mye ute i verden vi ikke har kontroll over. Men skjer det ikke mye i Norge også, med skatter og avgifter og store byggeprosjekter hvor milliardene ruller av gårde? Politikerne våre – er de virkelig så kloke og fornuftige som de forsøker å gi inntrykk av? Er de siste årenes begivenheter på et eller annet vis også litt deres feil? Et uttrykk for at vi som samfunn, et eller annet sted på vår historiske triumfferd, har trådt feil, at vi har mistet grepet?
Mange har stilt seg slike spørsmål de siste årene. Og det er særlig én bok som har tatt dem på alvor. Landet som ble for rikt traff en nerve da den ble utgitt på Kagge forlag i januar 2025. Forfatteren, den tidligere McKinsey-toppen Martin Bech Holte, hevdet her at mye av det som har skjedd, er symptomer på et alvorlig norsk forfall. Vi har havnet i «Oljefondets felle». Rikdommen har gjort oss late og selvtilfredse. Produktiviteten, arbeidslysten og skapertrangen har fordunstet. Utviklingen er «satt i revers» og kan bare snus med en kraftfull og dyptgripende politisk kursendring, ved å senke skattene og kutte usentimentalt i statsbudsjettenes utgiftsposter. Med dette budskapet knuste boken alle salgsrekorder, i hvert fall for sakprosa – og gjorde forfatteren til en høyt ettertraktet foredragsholder og debattdeltaker.
Senere samme høst utga han en ny bok, Alternativt statsbudsjett. Her ble budskapet gjentatt og det politiske programmet fylt ut med flere detaljer.
Vårt rike land, er et motsvar til disse to bøkene. Særlig til Landet som ble for rikt, som utvilsomt er den viktigste. Men også til Alternativt statsbudsjett. Disse to må ses i nær sammenheng, mener vi. Vårt rike land er en motstemme til dette bemerkelsesverdige verket.
Når vi har valgt å skrive en motbok, er det naturligvis fordi vi er uenige. Det betyr ikke at vi er uenige i alt. Det er helt riktig som Landet som ble for rikt påpeker, både at Norge er veldig rikt, og at rikdommen innebærer spesielle utfordringer. Norge bruker veldig mye penger, på rause velferdsordninger, på elbil- og strømsubsidier, på et storslått regjeringskvartal og fryktelig mange andre ting. Mye av dette er sånt som få andre land tar seg råd til – kanskje med unntak av ekstravagante mikrostater rundt Persiagulfen. Det er mange gode grunner til å se kritisk på denne pengebruken og hva den gjør med oss, med økonomi, politikk og mentalitet.
Men dette er ikke hovedbudskapet i Landet som ble for rikt. Poenget er ikke at Norge er rikt, men at det har blitt for rikt. Poenget er ikke at oljerikdommen er en utfordring, men at den er en «felle». Det viktigste som har rammet oss de siste årene, er ikke pandemi og krig, men et særnorsk forfall, et sammenbrudd i norsk mentalitet og lederskap. Vi har gått fra «vikinger til veikinger». Ja, flere steder gir Landet som ble for rikt klart inntrykk av at rikdommen og måten den er forvaltet på, setter oss i en beklagelig særstilling sammenlignet med mange andre land – Norge er selve Landet som ble for rikt, med stor L, bestemt form entall.
Vårt rike land søker i første rekke å vise at denne fortellingen er gal, kort og godt. Landet som ble for rikt og Alternativt statsbudsjett bygger på en rekke feil og misforståelser. I sum gir de et forvridd bilde av norsk økonomi, både i dagens uoversiktlige situasjon og i et lengre historisk perspektiv. Det er et stort problem for to bøker som utgir seg for å være vektige, fagøkonomiske bidrag til samfunnsdebatten. Enda mer siden de argumenterer for radikal og dyptgripende politisk endring.
Vår bok er organisert ut fra denne målsettingen. Budskapet i Landet som ble for rikt og Alternativt statsbudsjett kan deles inn i fem nøkkelpåstander. Dette er påstander som leseren må akseptere for at fortellingen skal virke troverdig, og som for mange – av ulike grunner – kan virke tilforlatelige. Vårt rike land er tilsvarende delt inn i fem kapitler. Hvert kapittel tar for seg én nøkkelpåstand og søker å vise hvorfor den er gal.
Men tilbakevisningen av feil er ikke viktig i seg selv. Hadde Landet som ble for rikt og Alternativt statsbudsjett bare vært gale, produkter av én enkelt manns villfarelser eller tilsnikelser, hadde vi neppe skrevet denne motboken. De aller fleste av feilene vi påpeker er da også påpekt fra før i en eller annen variant, i den opphetede offentlige debatten som fulgte begge bøkene.
Forfatteren av Landet som ble for rikt er ikke den eneste som snakker om forfall. Den samme tendensen finner vi i andre land. Variasjonene i innhold er store – men grunnelementene er overalt de samme; det har gått nedover med nasjonen, politikerne har sviktet – det står verre til enn du tror. Overalt munner de ut i krav om drastiske, dyptgripende endringer – som peker i samme politiske retning. At Landet som ble for rikt solgte så godt, kan tyde på at det er en overraskende stor mottakelighet for denne typen budskap, også hos oss, i det tilsynelatende så vellykkede Norge.
Dette gjør Landet som ble for rikt og Alternativt statsbudsjett – og alle de feilene og manglene de har – viktige. Å si at det gjør dem direkte farlige, vil være å overdrive. Men, som vi skal forsøke å vise i denne boken, de kan likevel være små, stavrende skritt på en ikke helt ufarlig vei.
Om forfatterne av boka
Øystein Olsen var norsk sentralbanksjef i perioden 2011-2022. Han har også vært forsker og direktør i Statistisk sentralbyrå og har ledet økonomiavdelingen i Finansdepartementet.
Eivind Thomassen er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge med økonomisk historie som fagområde.
