Den nye boka «Hoffet» tar leseren med inn bak de lukkede dørene i det norske kongehuset.
Publisert
Det er sjefredaktør i Nettavisen, Frode Hansen, og tidligere sjefredaktør i Se og Hør, Ulf André Andersen, som har skrevet boka.
Her forteller de om bakgrunnen for å skrive boka, og hvordan de har arbeidet med stoffet.
Vi har fulgt kongefamilien og hoffet siden slutten av 1990-tallet. Oppmerksomheten har nesten alltid vært rettet mot de kongelige. Men hvem er egentlig menneskene rundt dem? Hvem gir rådene, hvem har makten, og hva skjer når kongefamiliens ønsker kolliderer med institusjonens behov?
Vi ville komme på innsiden av en av Norges mest lukkede og spesielle arbeidsplasser. Hoffet er en organisasjon der diskresjon og lojalitet står svært sterkt, og hvor mye av det som skjer, aldri kommer offentligheten for øre.
Samtidig er dette en viktig samfunnsinstitusjon. Vi mener det er god grunn til å undersøke hvordan den fungerer, hvem som har innflytelse, og hvordan beslutningene blir tatt.
- Hvordan har dere jobbet med boka?
Grunnlaget er lagt gjennom flere tiår med journalistikk. Vi begynte ikke med blanke ark.
Arbeidet har bestått av samtaler med kilder, gjennomgang av dokumenter, skriving og mange runder med bearbeiding av teksten. Vi brukte mye tid på å finne formen. Boka skulle gi innsikt i en komplisert organisasjon uten å bli tung.
Vi var tidlig enige om at dette ikke skulle bli en tradisjonell bok om kongefamilien. Vi ville fortelle historien om menneskene som arbeider rundt de kongelige, og om det som skjer bak kulissene. Derfor har vi brukt mye tid på å finne konkrete hendelser og scener som kan ta leseren med på innsiden.
Prosjektet endret seg også underveis. Etter kong Haralds bortgang måtte vi bearbeide både perspektivet og oppbyggingen. Arven etter ham, og det sønnen skulle overta, fikk en annen betydning.
- Det har vært mange kontroverser rundt kongehuset de siste årene, i tillegg til kong Haralds død. Hvordan har dette påvirket prosjektet og vurderingene deres?
De mange kontroversene har gjort arbeidet med boka enda mer aktuelt. De har også synliggjort noe av det vi ønsket å undersøke: Hvor går grensen mellom kongefamiliens privatliv og institusjonens ansvar? Hva vet hoffet, hvilke råd gir medarbeiderne, og hvem tar egentlig beslutningene?
Vi har selv fulgt mange av sakene tett som journalister og redaksjonelle ledere. Det har gitt oss verdifull kunnskap, men også gjort det nødvendig å være kritiske til våre egne tidligere vurderinger. Vi har tross alt vært en del av mediedekningen vi nå beskriver.
Samtidig har det vært viktig at boka ikke bare handler om de siste årenes kontroverser. Vi ønsket å fortelle en større historie om hvordan det norske kongehuset har utviklet seg, og om menneskene som har formet det.
Kong Haralds død gjorde arbeidet mer krevende. Flere av menneskene vi snakket med, hadde stått ham nær og var sterkt preget av tapet. Det måtte vi møte med respekt, samtidig som vi måtte fortsette å stille de kritiske spørsmålene.
- Hvordan har dere jobbet med kilder?
Å komme på innsiden av hoffet har vært noe av det mest krevende ved dette prosjektet. Mange nåværende og tidligere ansatte ønsker ikke å stå frem med navn. Diskresjon og lojalitet sitter dypt, også hos mennesker som sluttet ved hoffet for mange år siden.
Uten anonyme kilder ville det vært umulig å fortelle vesentlige deler av denne historien. Men anonymitet stiller også store krav til oss.
Vi har brukt mye tid på å kontrollere opplysninger, sammenholde ulike forklaringer og undersøke hva kildene selv har opplevd. Mennesker kan huske den samme hendelsen forskjellig, særlig når det har vært konflikter.
Vi har også vært opptatt av å skille mellom hva en kilde mener eller har opplevd, og hva vi faktisk kan dokumentere. Personer som blir utsatt for sterke beskyldninger, må selvfølgelig få mulighet til å svare.
Vi har jobbet etter pressens regelverk, Vær Varsom-plakaten, i arbeidet med boka.
- Hva er det mest overraskende dere fant ut?
Hvor mye som har skjedd bak Slottets vegger uten at offentligheten har kjent til det.
Utad fremstår hoffet som en institusjon preget av tradisjoner, orden og tydelige roller. Men bak fasaden har det også vært sterke personligheter, harde konflikter og kamp om makt og innflytelse.
Vi trodde vi kjente kongehuset ganske godt etter nesten 30 år som journalister og redaktører. Men arbeidet med denne boka har gitt oss et helt annet innblikk i hvordan hoffet faktisk fungerer.
Noe av det mest interessante er hvor avgjørende det kan være å ha kongens tillit. Ved hoffet er det ikke alltid den med den høyeste stillingen som har størst innflytelse. Den som har direkte tilgang til kongen og får hans øre, kan ha langt større makt enn organisasjonskartet skulle tilsi.
Det sier mye om hvordan hoffet fungerer. Og det er en viktig del av historien vi forteller i boka.
