Mangeårig Moska-korrespondent Gro Holm med bok: «Jeg ønsket å bruke mer tid til å forstå og fortelle om hvorfor Russland havnet i konflikt med Ukraina og Vesten.»
Publisert
Hvordan kan Putin styre med tilsynelatende bred støtte? Hvorfor ser russerne på Vesten med mistro – og krigen i Ukraina som eksistensiell?
Etter flere år som NRKs korrespondent i Moskva gir Gro Holm en skarp, innsiktsfull og personlig analyse av Putins Russland. I boka Verden sett fra Moskva tar hun leseren med bak propagandaen og maktspillet, og viser hvordan vanlige russere tenker om staten, lederen og om institusjonene. Hva er deres verdensbilde?
Hvordan ser russerne på Putin, krigen i Ukraina og Vesten?
- Hvorfor ønsket du å skrive «Verden sett fra Moskva»?
- Jeg ønsket å bruke mer tid til å forstå og fortelle om hvorfor Russland havnet i konflikt med Ukraina og Vesten. Det kunne gått annerledes. Riktignok var årene med større grad av demokrati på nittitallet kaotiske, men det var ikke gitt at det skulle ende med en autoritær president og krig mot et naboland. De viktigste forklaringene finnes i holdninger med lange tradisjoner kombinert med Putins syn på Russland som stormakt. Men Vesten tok en sjanse ved å ikke gjøre mer for å hindre revansjisme i det store landet som tapte den kalde krigen.
- Er det noe som har vært spesielt utfordrende i arbeidet med boka?
- Det vanskeligste er å vite hva «folk flest» egentlig mener. I hvilken grad kan vi stole på at meningsmålinger og valgresultat forteller sannheten når det er risikabelt å kritisere presidenten og den politikken han fører? Jeg tror ikke vi bare kan avvise støtten til Putin og krigen som et resultat av frykt for å uttale seg kritisk. Vi kan ikke vite sikkert hvor annerledes folk hadde tenkt og ytret seg med full ytringsfrihet. Det er også et problem at jeg ikke bare kan ringe folk i Russland for å sjekke ut ting. Jeg kunne komme til å sette kilder i fare.
«Jeg er mye mer pessimistisk på landets vegne nå enn da jeg var der på slutten av 1980-tallet og midten av 1990-tallet.»
Gro Holm
- Du er en erfaren korrespondent som har vært i Moskva i flere perioder. Har ditt eget syn på Russland endret seg gjennom årene?
- Ja, jeg er mye mer pessimistisk på landets vegne nå enn da jeg var der på slutten av 1980-tallet og midten av 1990-tallet. Den gangen trodde jeg at eventuelle tilbakeslag for demokrati og ytringsfrihet ville bli kortvarige. Nå vet vi at det ikke ble slik.
- Hvilke møter eller reportasjer har gjort sterkest inntrykk på deg?
- Et av dem var møtet med den tidligere læreren til en av mine døtre. Hun hadde også besøkt oss i Norge. Nå støttet hun krigen helt og fullt og mente at likene som lå strødd i Butsja like ved Kyiv var skuespillere. Jeg ble usigelig trist. En annen var enken etter en offiser som ledet luftlandestyrkenes angrep på en flyplass like ved Kyiv 24. februar 2022. Hun satt igjen som alenemor for to barn, men leverte et varmt forsvar for krigen og Putin. De tusener som risikerte egen framtid og møtte opp foran kirken med blomster da Aleksej Navalnyj skulle begraves gjorde også et sterkt inntrykk.
- Hva håper du leseren sitter igjen med etter å ha lest denne boken?
- Jeg håper at leserne forstår at det er for enkelt å beskrive Russland som et diktatur. Både eliter og vanlige borgere bidrar til å opprettholde regimet. Frykt spiller en rolle, men det er ikke hele forklaringen. Europeisk og amerikanske sanksjoner forsterker følelsen av isolasjon og støtter opp under kirkens og regimets påstand om at Russland er en egen sivilisasjon. Det er ikke et argument mot sanksjoner, likefullt er det viktig å være klar over når en diskuterer mulige veier ut av Ukraina-krigen.