Tekst: Sissel Fornes
Kritisk tilnærming til tekst har fått en større plass i norskfaget, og både kritisk lesing og kildekritikk vektlegges i læreplanen. Det som ligger til grunn, er at en tekst aldri er nøytral.
— En tekst er konstruert av noen som ønsker å oppnå noe. Hvem vil etterlate et inntrykk – og hva er det som ikke fortelles? Det viktige med kritisk lesing i skolen er derfor at det ruster barn og unge til å se at nøytralitet ikke finnes, verken i avisa, læreboka eller i sosiale medier. Heller ikke i deres egne tekster, sier Lisbeth Elvebakk.
Hun er forfatter på Salto 6 og forsker på arbeid med kritisk lesing ved OsloMet storbyuniversitet.
Elvebakk minner om at begrepene kritisk lesing og kildekritikk ikke er sidestilte. Å drive kildekritikk er en del av å lese kritisk, og handler om å vurdere kilden; se nærmere på hvem kilden er, når teksten er skrevet, og i hvilken kontekst.
— Derfor er også kildevurdering et bedre begrep enn kildekritikk. Det handler om å bedømme eller granske mer enn å være skeptisk eller kritisk i dagligdags forstand, sier hun.
«Den kritiske tilnærmingen til tekst kommer ikke over natten, men er en treningssak.» — Lisbeth Elvebakk
Sju innganger til å jobbe med kritisk lesing i klassen
1. Snakk om ord som betyr det samme
Hva er forskjellen på halvfull og halvtom, egentlig? Stor og diger? Glad og lykkelig? Sint og rasende? Pen og nydelig? Snill og grei? Farlig og skummel? Slike diskusjoner kan brukes allerede i de første skoleårene og kan være det første steget til å skape interesse og forståelse for nyansene i språket, og hvordan disse nyansene kan påvirke oss i en positiv eller negativ retning.
2. Les ulike tekster om samme tema
Arbeid med kritisk lesing kan være å arbeide med ulike versjoner av samme eventyr, eller å undersøke ulike avsendere av tekster som handler om samme tema. Hvordan opplever vi for eksempel en tekst om gaming skrevet av en 13 åring, og hvordan opplever vi den hvis den er skrevet av foreldre? Eller en gamingekspert?
